Meninger

Ja, det er et poeng at den norske bransjen bruker vesentlig mer tid utenfor enn innenfor Festivalpalasset mellom kl. 9 - 17 , men det kan jo være det gjelder andre land også...? Skulle nesten tro det. Så kanskje er det ikke der skoen trykker. Og det finnes jo en mengde flinke kreatører i Norge.

Men hva står det på da? Noen forslag?
Annonsørene? For små budsjetter? Eller andre eksterne faktorer som franske fotballtrenere liker å skylde på?

Jeg leste Stein Simonsen sitt innlegg ("Hva kan Cannes fortelle?") på Kampanje her forleden, og som den hyggelige & reflekterte karen og flinke kreatøren han er, så har han som vanlig veldig mange gode poeng. Men det var ett innspill jeg stusset over. Hvis jeg chunker det opp, og generaliserer litt, så handler det om "kulturforskjeller", altså om en norsk kampanje blir forstått av verden. Den samme utfordringen skulle jeg tro andre land også har. Jeg har selv vært i en kinosal eller tre i Festivalpalasset og sett reklamefilmer fra f.eks Thailand, hørt masse humring & latter fra en den av salen, mens vi med andre kulturelle referanser og syn på verden ikke trekker på smilebåndet i det hele tatt.
Men man trenger ikke reise langt for å oppleve (ihvertfall ha en følelse på) å ikke bli forstått: Når hele juryen til Sterk Reklame i Stavanger kommer fra Oslo-byråer (som jeg mener er 75% riktig) så er det fort gjort å klage på at folk fra hovedstaden ikke helt forstår kulturen og referansene på Jæren.
Det vil alltid være slike referanse-/kulturforskjeller, både for Stavanger og Norge, og for Bangkok og Nairobi. Så det er klart det er et poeng, men alle er i samme båt.

Første og fremst, beklager for masse skrivefeil, jeg sitter i Paris på kort ferie uten norsk ordbok :) Men jeg vil gjøre alt for å bli forstått.

Ja det er mange ting som man kan skylde på, annonsøre, budsjetter... men må man ikke skylde på noen uskyldig. For å gjøre en dårlig fotballspiller til en god spiller, da må man bytte noe annet en skoene sine, for å si det sånn...

Selvfølgelig finnes det mange flinke kreatøre her i Norge, Norge har et stort potensiel. Men kreativitet har det vanskelig å utvikle seg til det internationalet nivået. Mange grunner til det.

Trygghet. Norge har jo sterke arbeidslover, det er jo ganske vanskelig å sparke noen, eller dyrt. Da ingen er redd for å få sparken. Kanskje overdriver jeg, men jeg har følelsen at i Norge en gammel kreatør kan bare gjøre jobben sin uten å være særlig flink, og kan bare vente å bli pensjonist...
I Frankrike er de gamle redde for de unge... Gjør ikke de gamle et fantastisk jobb da blir de plutselig ut av byrået, og kan komme fort ut av bransjen.
Da jobber de gamle som f... for å bli fortsatt bedre enn de unge.

Etter Publicis, ble jeg nyansatte i et liten reklamebyrå. Med AD'en min ble vi ofte i konkurranse med en annet team som var gamle. I begynnelsen var de gamle de stjerne her. Men plutselig fikk de skikkelig fight, og de så at de var ikke lenger på topp i kreativitet. Da har de begunnet igjen å jobbe for å bli beste. Da nivået av reklamebyrå økt skikkelig, pga internekonkurranse!
Til slutt, etter et år fikk de gamle likevel sparken, de kunne desverre ikke holde tempoet, og en ny team ble ansatt.
I Frankrike i et stor byrå som Publicis, det er Vinn eller Forsvinn!! Trygghet befinnes IKKE. Jeg har ikke følelsen at det skjer det samme i Norge. I Norge har jeg sett mange kreatører som har ikke blitt involverte i mange år, men er fortsatt på stedet... Og DET er IKKE bra for kreativitet.

Ellers er det TEAM-markedet (turn over?) veldig lavt i Norge. Det er veldig få beveggelser mellom reklamebyråene. Heldigvis har Tore og Erlend, Erik H., Janne B.L. eller Lars Joachim animerte bransjen. Dette må skje oftere.

Jeg har personnlig stor respekt for noen kreative folk her i Norge, per eks. for Tore og Erlend, og Erik H.
Fordi Tore og Erlend flyttet fra Try med koffertene fulle av løver og fantastiske jobber, og de fortsetter å fylle ut koffertene deres i Mc Cann. Og Erik har blitt involvert i tre reklamebyråer siden jeg har flyttet til Norge (4 år siden), Resultat av hans opplevelser ble god eller dårlig, men det jeg liker er at han prøver sitt best for å løfte reklamebyråer og den norske reklamen opp.
Jeg sier det for å vise at folk må ikke være redd for å gå i en annet byrå, ikke være redd for ansatte nyfolk (eller sparke folk).

Hvis arbeidslov er for streng, da kanskje kan man gi en gullrott til ansattene. Det er bare en forslag, men det hadde kanskje vært lurt å gi til ansatter mindre lønn og stor bonuspenger. Jeg lover det, folk er veldig glad i penger og pris, da hver gang de får en pris (inn og utenfor Norge) da kan de få en stor bonus. Da kreativitets nivå kan økte kraftig.
Hvis jeg får en klem av kjæresten når jeg rydder på kjøkkenet, da gjøre jeg det bare fordi jeg må... Men hvis jeg vet at rydding og vasking kan plutselig ende under dynen, da vasker jeg baderom i tillegg :D
Det er sikkert pga det at mennene som vasker mest hjemme får et bedre seksuel liv...

Hvorfor tenker nesten alle på det samme måte?
For de som liker fotball, husker dere the famous Quick and Rush i engelsk fotball? Ja de måtte ta slutt en gang, det funket veldig bra en stund, men plutselig forstått de engelske klubbene at noe måtte gjøres fordi resultatene ble dårligere... Da har de begunnet å kjøpe gode trener som har lært dem å spille på en annet måte. Hva hadde engelsk fotball blitt uten Wenger og Houllier per eks.?
Det jeg vil vise er at nesten alle som jobber i norske reklamebyråer kommer fra Westerdals... Jeg har respekt for Westerdals, og lærerne deres, men det betyr at alle tenker på det samme måte fordi de har lært de samme ting på det samme måte. Jeg har følelsen at man kan bytte en ansatte mot en annet uten å merke noen endringer. Det eneste som gjøre kreatøre forskjellige er deres kulturell bakgrunn og IQ. Kanskje er det en god sak for Hjernevask av Harald Eias, debatt fortsetter :)
Kanksje må man begynne å ansatte folk som kommer fra andre yrker...

Også har engelsk fotball utviklet seg veldig mye etter å ha kjøpe spiller fra utlandet.
Da kanskje kan kreativ folk fra utlandet få sjanse til å vise seg frem på norsk jord? Magdalena Kamøy er en av de få som fikk sjansen (en gang til, takk Erik H.). Å ansatte utlendinger kan hjelpe å løfte opp reklamebransjen.
Cantona, Ginola og Henry var blant de første som kom til England, og de spilte ikke Quich and Rush for å si det sånn.

Også som sagt før, må nordmenn være mindre skeptisk. Nordmenn er veldig redd for å prøve noe nytt, for å tenke annerledes. Jeg vil fortelle to ting som skjedde med meg.
I 2007 (tror jeg) fikk jeg en avtale med en politikker. Jeg gikk til Stortinget og snakket med ham om innvandrings politikk i en og halv time. Det fleste ganger sa han: nei, det kan vi ikke gjøre i Norge, for vanskelig, folk er ikke klare for det, bla bla bla... Se på resultaten: Norge får mye, mye mer innvandrings problem...
For å lære meg språk, har jeg jobbet i norske barnehager. I 2008, da flyttet jeg til Lillehammer, ble jeg ansatt i en ny barnehage. Med en gang kom jeg med forslag til styren, fordi det var en ny barnehage, og mange ting funket ikke i det hele tatt. Jeg fikk nei, nei og nei på nesten alle forslagene mine. Fordi de var sikkert at det kunne funke sånn. Det gikk galt i 6 måned før at de har begunnet å endre ting... ALT jeg hadde forslått ble endelig endret, etter 6 måneder, etter 1 år!! Det tar veldig langt tid å endre ting i Norge.

Et forslag for dere nordmenn som bare lager reklame for nordmenn. Ja, Norge til Nordmenn. Ja, per eksempel er nordmenn glade i å lese, da lager dere press annonser med nesten bare tekst på............
Jeg synes at det kan være lurt å få hvert år en gjest i Gullblyanten-juryen. Det hadde vært hyggelig og lærerik å få besøke av en av verdens beste Creative Director i verden. Sånn kan man få mening om det norsk nivået. Selv om han ikke snakker norsk kan han lære mye til oss, og kan hjelpe oss til å utvikle reklame i Norge på en god måte.

Nå har jeg skrivet lenge, det må ta slutt en gang :)
Selvfølgelig, jeg vil ikke si at jeg er løsningen til norsk-løve-manglen. Det jeg vil si er at det er noe annet som må gjøres, straks... Begynn å tenke annerledes, eller gi sjansen til de som ikke tenker som en vanlig nordmann...
Jeg vet at nordmenn har det vanskelig å ta imot krittiker (for de fleste), bare la egoen og stolheten i skapet, og bare prøve å tenke virkelig på hva som må forandres.

Ikke dra Gérard Houllier inn i dette her.

en bitteliten faktor kan jo selvfølgelig være at Norge sender inn
246 av 24 242 bidrag. skulle ikke forundre meg om 18 shortlists da utgjør ca samme uttellingsprosent som når et byrå sender inn arbeidene sine til feks Gullblyanten (men det skal samtidig sies at jeg strøyk i matte).

ja, til mindre prat og mer hockey!

jeg overhørte forøvrig en artig kuriositet hva angår engelsk fotball her forleden. i siste Premier League runden startet det 25 engelske spillere tilsammen i alle kampene. når et land som da ikke har spillere utenfor egne grenser skal samle en tropp på 23 mann, så er det kanskje ikke en stor overraskelse at de går på hue og ræva ut av VM.
nå lurer derer kanskje på hva dette har med reklamebransjen å gjøre? ikke aner jeg.

hei Alexander,
jeg brukte engelske fotballklubber (ikke landslaget) som metafor,
bare som eksempler.

ellers er jeg ikke enig med deg om "bidrag-antall faktor":
-hadde de 246 bidragene vært 246 fantastiske jobber, da hadde norske reklamebyråer fått mer enn 5 løver likevel...

i 2006 da flyttet jeg til Frankrike, var Norge på topp i Cannes (unntatt i press og outdoor). jeg var så imponert at en så liten land kunne få så mange løver. jeg snakket masse med franske kollegaer, og var veldig begeistret. jeg sa hver gang at nordmenn var veldig kreative og inspirende.
men desverre ikke lenger...
nå hver år blir jeg mer og mer skuffet, mindre og mindre løver.
jeg har akkurat vært til Frankrike, og besøkte gamle kollegaer hos Publicis-Conseil, de spurte meg om norsknivå i Cannes, om kreativitet... jeg hadde jo INGENTING å si!!!

men men, det er noe vi kan glede oss til:
-årets nivå og løver-antall var så lave at det kan ikke bli verre! da 2011 blir et fint år for norske reklamebyråene, da blir det sikkert verdt å reise til Frankrike i juni i neste år :)

jeg håpet jeg klarte å holde meg utenfor diskusjonen ved å helgardere med ord som "bitteliten faktor" og i tillegg formulere det som et spørsmål. men det gikk tydeligvis ann å være uenig.

jeg var forøvrig fersk i bransjen og av de heldige gullvinnere i året du omtaler som en slags topp, uten at jeg synes nivået på norsk reklame var noe særlig bedre da enn nå. det er så sjukt mange faktorer som spiller inn i en reklamekonkurranse som Cannes. jeg synes Stein er inne på mange av dem i innlegget sitt, som det refereres til over her. i tillegg har jeg sittet i jury der nede, og sett hvor mye viktigere denne konkurransen er i andre deler av verden. folk jobber hele livet for å få seg en løve. det er også en av grunnene til at byråer andre steder på kloden opererer med digre budsjetter de bruker på å realisere "initiativjobber" (som for all del er inspirerende). i tillegg sier jeg ikke at du har feil i det du skriver, så du trenger ikke kontre med noen forsvarstale. det er hevet over enhver tvil at det lages fantastisk mye bra kommunikasjon rundt omkring, at det av ulike årsaker ikke lages så mye av det i lille Norge, at tradisjonell reklame gjennomgår store forandringer, og at virkelig bra jobber fra fjellet her (presentert på skikkelig bra vis) også vil premieres i Cannes (uavhengig av antall bidrag, mengde speck fra sør-amerika, nasjonale særegenheter osv osv).

Jeg kan jo avslutte med å si at jeg ikke synes den nasjonskunkurransediskusjonen er spesielt interessant eller fruktbar.
Det er jævelig moro når gode venner i andre byråer får full uttelling i Cannes, men personlig tror jeg på å skjele i litt andre retninger for å selv bli bedre.

nå må jeg fortsette ferien min. ha en fin dag.

Takk til bror for å ha holdt Gérard Houllier utenfor diskusjonen.

hei igjen!
desverre er jeg aldri ferdig, for meg er reklame en stor lidenskap og Norge mitt hjerteland, da blir jeg litt engasjert i diskusjonen :)

ja, jeg er helt enig at folk fra andre deler av kloden jobber som f... for å få en løve og oppmerksomhet. men når jeg teller hvor mange løver har Sverige fått i år (48) da blir jeg veldig nysgjerrig.

ja, Stein sa mye bra, for eksempel når han snakker om små budsjetter. også når han snakker om kulturforskjeller (altså om en norsk kampanje blir forstått av verden). helt riktig, selv om jeg har bodd i Norge i 4 år, forstår jeg ikke 100% av norske reklamer. jeg forstår fortsatt ikke filmen fra Kitchen for djuice med skihopperen Marti do you want to party... det er en inside joke som kan ikke forstått av alle. og jeg kommer ikke til å forstå den til noen tar en time for å forklare den :)

når jeg ser for eksempel årets gull-løven fra Saatchi Torrance (consulate gen. of argentina - film festival), da ser jeg en fantastisk film forstått av alle og som koster ingenting...
det er mulig å gjøre det bra i Norge også, jeg husker at dere lager sånn gode filmer som koster ingenting: for eksempel filmen fra Try for jotun og fargene som holder lenge. sånn reklamer elsker jeg: billige å lage, og forstått av alle! trenger ikke å være norsk for det.

beklager Alexander at du ble med i diskusjonen :) men jeg elsker å snakke om reklame. synes at det hadde vært hyggelig å få Sigurd til å delta litt mer :)
god ferie, og god sommer!

...og så har både Tore W. og Stein S. tidligere i år skrevet veldig gode artikler om både Gullblyanten og Cannes, hvor de stiller spørsmål med hva kreativitet er og hvor viktig slike bransjekonkurranser egentlig er. For de det egentlig handler om. Kundene og kundenes kunder. Der stod det mye fornuftig der. Tipper at Gérard Houllier ville likt det.

Ah, debatt. Jeg simpelthen elsker det.

Og takk Cédric, for at jeg ikke lenger trenger å være kjent som bransjens dårligste på begrensningens kunst. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å klore meg fast i nest sisteplassen jeg dermed har avansert til.

Først Espen:

Jeg stusser over at du stusser over at det jeg skriver om kulturforskjeller. Minner om at konteksten her var grunner til å være litt kritisk og nyansert før man trekker for raske slutninger av nivået på norsk reklame (i betydningen evne til å løse oppgaver og skape verdier for kundene våre) ut fra løvefangsen i Cannes. Selvsagt går dette sterkere ut over små lands kulturer enn store! Her er to grunner, det finnes sikkert flere:

1. Store lands kulturer er mye bedre kjent i små lands kulturer, enn omvendt.

2. Store land avler mange flere bidrag (= mer cash til butikken Cannes Lions) enn små, derfor er det mye mer krise for arrangøren om ikke land som er eller kan bli store får sin kvote.

Eksempel som viser begge poengene:

1. "Verdal'n" når ikke opp i Cannes.

2. Dét gjør ikke så mye for arrangøren.

Så Cédric:

Jeg deler din lidenskap for faget, men er cirka 100% uenig i en tilnærming som gjør MENGDEN kreativitet (målt for eksempel i internasjonale reklamepriser) til MÅLET for det vi driver med. Jeg synes det er vanskelig å lese innlegget ditt annerledes - og du skal vite at jeg har forsøkt. Jeg har skrevet så mye før om det jeg mener er kreatørers selvskadende sammensausing av kreativitet som middel og kreativitet som mål at jeg ikke skal plage noen med å gjenta alt her. (Da mister jeg dessuten nest sisteplassen.)

Én ting vi nok kan være enige om er at norsk reklame relativt sett har utviklet seg mer konformt enn i en del andre land. Og at dette er en tendens som resultatene fra Cannes illustrerer. Det kommer vel av - i likhet med en del andre ting Norge ikke akkurat leder an på - at vi har det for bra generelt og slapp lett fra finanskrisen spesielt.

Jeg benekter ikke at det også er veldig mange bra jobber i Cannes (bra i betydningen kreativitet som løser oppgaver godt og skaper verdi). Jeg sier bare at det er ganske mye man kan ikke kan utlede av resultatene derfra. Flere av de som er enige i det, selv har sittet i jury og vet kanskje litt om hvordan ting foregår og hvilke krefter som settes i sving når det drar seg til. Slike løvebonuser som du selv foreslår legger jo akkurat noen demper på ting.

En av de sterkeste merkevarene vi ser i Cannes Lions er Cannes Lions. Den oppsummerer egentlig mye av det merkevarebygging handler om, ved at den skaper en opplevd verdi som går langt utover hva den objektivt sett leverer. Sine åpenbare mangler til tross, synes betalingsviljen nesten ubegrenset, sikkert fordi det den egentlig selger er drømmen om den ultimate anerkjennelse - den internasjonale!

At Cannes Lions hos mange lykkes så godt som merkevare hadde ikke bekymret meg så veldig, hadde det ikke vært for at de som så blindt lar seg forføre, selv jobber i forføringsbransjen.

At Cannes er både gøy (særlig for de som vinner) og inspirerende er det lett å bli enig om. Men snakker vi om løver som det høyeste målet for det vi driver med, gjør vi det bare enda vanskeligere å få gehør og anerkjennelse for kreativitet som et verdifullt virkemiddel til å løse reelle problemer og skape reell verdi.

Der ramla jeg kanskje ned på sisteplass igjen, men det får stå sin prøve.

så hyggelig det!
vet du hva, jeg tar den siste plass med store glede! to grunner til det:

-først og fremst: begrensningens kunst passer perfekt for meg, jeg er jo naturtalent og ikke minst fransk...

-andre grunn: å være "bransjens dårligste på begrensningens kunst" betyr jo at jeg er med i norske bransjen! herlig!! synes det er fint å få litt oppmerksomhet. som man sier: dårlig PR er bedre enn ingen PR. da nå har jeg endelig en tå i bransjen, håper å få snart en frilansejobb for å få en fot, og kanskje begge føter med å være ansatt! ja ja ja nå drømmer jeg våken...
men kanskje noen kommer til å gi meg en sjanse til å vise frem hva jeg kan :) tipper om å få min første frilansejobb innen 2016...

ellers veldig hyggelig å se at nordmenn kan like å delta i debatt.
Ola Nordmann er jo kjent for å unngå slike debatter, unntatt på Dagbladets panelet selvfølgelig :D