Flere troll

Arbeid av Gimpville

I går skrev vi om Storm Studios bidrag til «Trolljegeren». Også Gimpville var tungt inne i produksjonen. Se filmen om hvordan sistnevnte lagde trollet Jotne.

Trollene inntar i disse dager kinosalene over hele landet. De visuelle effektene i Trolljegeren kostet omlag fem millioner kroner av et budsjett på totalt 19 millioner kroner. Tre ulike leverandører sørget for at trollene kom til live på lerrettet. Gimpville hadde ansvaret for trollet som kalles Jotne, det største og mest komplekse trollet.
– Vi har vært fascinert av visuelle effekter og 3D-animasjon helt siden vi var tenåringer og så Jurassic Park for første gang på kino. Å få lov til å bidra med vår kompetanse til «Trolljegeren» har vært en helt spesiell opplevelse, sier VFX-supervisor Lars Erik Hansen.

Gimpville har i forbindelse med prosjektet investert i et avansert motion capture-studio med 12 kamera. Systemet gjorde det mulig for regissør Andre Øvredal å se skuespillerens bevegelser overført til trollene i sanntid. Animatørene hos Filmkameratene sørget for at animasjonen av trollet og bearbeidelse av motion capture-dataen.
– En del av motion capture-opptakene endte opp i filmen, og vi har videreutviklet funksjonaliteten i systemet i etterkant av Trolljegeren slik at skuespillerens bevegelser kan bearbeides eller benyttes i sin helhet. Systemet gjør at vi lettere kan oppnå detaljert og troverdig bevegelse på for eksempel digitale mennesker eller creatures.

Landskap i bevegelse. Jotnen er et 80 meter høyt bergtroll som ruver i det snødekte landskapet på Hjerkinn ved Dovre. Rune Spaans sto for det grunnleggende designet av Jotnen.
– Vi var hele tiden veldig opptatt av at Jotnen ville være avhengig av en enormt høy detaljeringsgrad for at publikum skulle oppleve trollet som kolossalt, sier Christian Korhonen, som var ansvarlig for detaljeringsarbeidet.

Gimpville bygde et avansert dynamisk økosystem bestående av blant annet ulike typer lyng, mose og fjellbjørk som var basert på referansebilder og video av vegetasjon på Dovre. Teksturene som definerer fargene og strukturen i overflatene på trollet krever også sitt når vi ser Jotnen på nært hold. Den furete huden, fjellstrukturene og nysnøen ble tegnet fra scratch med en oppløsning på 256 megapikseler. Til sammenligning har det mest avanserte speilreflekskameret 38 megapikseler og et bilde på kinolerrettet har vanligvis oppløsning på kun to megapikseler.

Kamerabonanza. – Voldsomme kamerabevegelser, zoom- og fokus-endringer krevde nøye analyse av filmmaterialet før vi kunne legge inn trollet i bildene. Analysen kalles «tracking» eller «match moving» og sørger for at 3D-programmene vet hvordan kameraperspektivet skal være i forhold til trollet. Arbeidet kunne ta alt fra en time til flere dager, avhengig av kompleksiteten i hvert enkelt bilde. Det finnes mange verktøy som akselererer prosessen dersom man følger visse forhåndsregler under filminnspillingen. I motsatt tilfelle kan det bli svært utfordrende å sørge for en korrekt analyse. Et lærebokeksempel på et vanskelig bilde var Trolljegerens dramatiske ferd mellom beina på Jotnen, som krevde nesten fem dager møysommelig analyse.

Se Jotne i HD her.

Kommentarer

Jørgen Winsnes

7 år siden

fett som fjell!