Misunnelig og engasjert

Dyktige fagfolk fortsetter å dele sine reklamefavoritter gjennom høytiden. Denne gangen er turen kommet til Fanny Vaager Brekke fra McCann.

Tekstforfatter Fanny Vaager Brekke

Fanny Vaager Brekke jobber som tekstforfatter i McCann, noe hun har gjort siden hun gikk ut fra Westerdals i 2012. Hun har også hatt angst helt siden hun ledet årets Gullmikk, men håper å komme over det om ikke så lenge.

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Jeg så igjennom vinnere fra Eurobest her om dagen, og ble som vanlig både misunnelig og engasjert på samme tid. Av alle vinnerne er det én jobb som virkelig skiller seg ut, nemlig TBWA Helsinkis sitcom «Brändärit». Det ble skrevet ti episoder av en serie som portretterte reklamebransjen, der karakterene jobbet frem spenstige kampanjer for faktiske brands. Reklamefilmene som ble pitchet i serien, dukket senere opp i reklamepausene mellom programmet. 



– Dette føles som en leken og modig løsning, der de ekte kreatørene garantert har hatt det veldig gøy på jobb. Kundene har tøyet sine egne grenser, og gått med på å produsere filmer som aldri ville blitt noe av uten en forklarende kontekst. Folk delte og diskuterte på nett slik man drømmer om når man sitter på et idérom, og showet har definitivt satt en ny standard hve gjelder branded content, en vanskelig sjanger der man lett kan tryne.

– En annen jobb jeg liker veldig godt er Lacoste-filmen «The Big Leap», som gir meg gåsehud hver gang jeg ser den. Jeg beundrer den gode castingen, bruken av Disclosures musikk og den tighte klipperytmen. En «gammeldags» reklamefilm, gjennomført på en så god måte at jeg må se den igjen og igjen. 

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Apropos fine og godt gjennomførte filmer: Kvikk Lunsj-filmen fra SMFB [igger i mediespilleren] har vært en favoritt helt siden jeg så den første gangen. Den er rett og slett fin å se på, og også her bruker man musikken helt riktig. Filmen er lavmælt, og det er fantastisk å se at man virkelig stoler på historien man forteller. Vi blir ikke servert en selgende VO eller «følg oss på Facebook»-bombe, og det er befriende. 

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Først vil jeg si tusen takk til Jon Fredrik for at han ga meg stafettpinnen og med den litt prestasjonsangst. Han sa at han vil gi mer plass til oss unge jenter i bransjen, og det er herlig å høre at flere har dette fokuset. En som virkelig har gjort sitt for dette er Maja Folgerø, som kom hjem etter flere år i utlandet, så seg rundt, og sa «men hvor i all verden er jentene?». Da hun hørte unnskyldningen «det er vanskelig å finne relevante damer til å sitte i juryene», skrev hun likeså godt en lang liste med navn på kvinnelige kreatører som både kan og vil sitte i juryer. Maja er bra, hun. Og nå kan hun få ha litt prestasjonsangst. 

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå.

Logg inn eller opprett en konto for å være med i diskusjonen.