– Tiden har gått, og godt er det

Kudos-stafettpinnen har denne uken landet på skrivebordet til Marianne Eskeland, leder for formgiverne i TRY pod.

66565 5a8a7 original
«Litany» av Lowe Worldwide for The Independent

Marianne Eskeland, leder for TRY pod.

Marianne Eskeland

er født og oppvokst i Oslo, er utdannet på Institutt for visuell kommunikasjon ved SHKS, og drev eget designbyrå både under og noen år etter studietiden. Første byråjobb var i Leo Burnett, der hun blant annet vant Reklame for Alvor med en kampanje for ROS – Rådgivning om Spiseforstyrrelser, gjorde TV-aksjonen i 2001, og vant året etter Grand Prix i Cannes sammen med Erik Heisholt for Oslo Piercing Studio. Leo dalte som en skinnfell i 2003, og i 2004 begynte hun på scratch som MACer-vikar i TRY. Hun har vært grafisk designer fra 2007, i 2009 ble hun visuell rådgiver og i dag leder hun 12 formgivere i TRY pod (produksjon og design).

– Først: Tusen takk for stafettpinnen, Ester! Wow. Pressure is on!

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Første jobben som detter inn i hodet mitt er en film som sto frem som veldig annerledes og sterk da den vant Grand Prix i Cannes i 1999. «Litany» for The Independent. Jeg husker jeg syns den filmen var helt rå, spesielt estetisk sett. En sort-hvitt reklamefilm i en tid hvor det i seg selv nesten var utenkelig. Den filmen var på toppen av listen over ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort selv. Litt rart når jeg ser den igjen nå må jeg innrømme. Tiden har gått, og godt er det.

«Litany» for The Independent, som du ser i mediespilleren, er laget av Lowe Worldwide og regissert av Rob Sanders. I 1999 vant filmen Grand Prix i Cannes Lions, 4 Silver i D&AD Awards, Epica Great Prize, og som en konsekvens av alt dette: The Gunn Report for Most Awarded Commercial in the World.

– Siden «Litany» er så gammel, måtte jeg tenke litt på hvilke internasjonale reklamejobber som har inspirert meg i det siste. Og det er mange, så jeg må trekke frem to: «Guns with History». Én-til-én kommunikasjon på en utrolig brutal måte. Nyter å se ansiktene til «kundene» når det går opp for dem hva de faktisk holder i hendene. Og så klarer jeg ikke å nøye meg med en jobb så jeg må slenge med «The RagBag». Jeg er veldig for konseptet en ny ting inn, en gammel ting ut.

Grey New York for States United to Prevent Gun Violence, «Guns With History».


theragbag.se av DDB Stockholm.


Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– En jobb som minner meg om hvor heldig jeg er som jobber med reklame: Saatchi & Saatchis kampanje for kildesortering i Oslo, kildesorteringioslo.no. Denne jobben gjør meg glad, det er en morsom lek med et tema som fort kunne fått en slags «goodvertising-innpakning». Isteden er det blitt lekent og upretensiøst, og med kjempefine illustrasjoner. Og så tenker jeg at vi hjemme hos meg driver en del med «disKOSnorre til geilO».

– Men med Kunst- og håndverksskolen i sekken kan jeg nesten ikke la disse 15 minuttene i rampelyset gå fra meg uten å trekke frem en rendyrket designjobb jeg er skikkelig glad i. Jeg gjerne skulle hatt navnet mitt på profilen til Advokatfirma Acapo, som ANTI Bergen har laget. Navnet Acapo får meg imidlertid til å tenke på «Da capo», som gir ganske feil assosiasjoner for en som er født på 70-tallet. Men det er ikke ANTI sin feil og stopper ikke jobben fra å være en skikkelig gjennomarbeidet identitetsjobb jeg beundrer stort.


Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til en dame jeg syns er veldig flink, Thea Emanuelsen i Kitchen. Med hennes sære og litt mørke sans for humor gleder jeg meg til å se hvilke jobber hun velger.