Lærlingkompaniet

Hvorfor McCann?
— Vi synes på en måte at McCann har samme posisjon i reklamebransjen som Rosenborg alltid har hatt i norsk fotball. De er klart størst, har vunnet desidert mest og spiller den mest underholdende og spennende fotballen. Alle har jo lyst til å spille på det beste laget, så da tenkte vi at McCann ville vært et spennende sted å prøvespille.

Hvordan fikk dere praksisplassen?
— Vi gjorde vel som folk flest, tok på oss finbuksa og dro opp og viste frem mappa vår. Det var vår aller første mappevisning, så vi visste egentlig ikke hva vi kunne forvente oss. Det var litt skummelt men samtidig veldig gøy å få vise arbeidene våre til folk vi ser opp til og som har jobbet så lenge i bransjen. Etterpå føltes det litt som å ha vært på en date, vi gikk rundt som nyforelska fjortiser og ventet på at telefonen skulle ringe.

Hva slags arbeidsoppgaver har dere?
— McCann har mange flotte og spennende kunder og vi har fått jobbet mye idé, akkurat som vi liker. Vi har fra dag en hatt masse å henge fingrene i, og vi har fått prøve oss på mange varierte briefer både alene og sammen med andre. Vi føler oss heldige som har fått muligheten til å jobbe innenfor mange ulike medier, og ikke bare blitt satt til å gjøre de samme arbeidsoppgavene dag etter dag.

Er Tore Woll og Erlend Klouman Høiner strenge læremestere?
— Det tør vi ikke å svare på! Men det vi synes er kult er at de som jobber her er veldig flinke til å synse og gi tilbakemeldinger. Det virker nesten som et must å dele arbeidene sine med hverandre, og vi merker at det er bygget opp en bra kultur på dette. Vi er overbevist om at det bidrar til å heve nivået. Dørene står alltid åpne og det kommer ofte noen innom og sjekker hvordan det går med oss. Hvis vi står fast har vi ikke bare en, men en hel gjeng med veiledere til å hjelpe oss videre.

Hva har dere lært så langt?
— Vi har lært at det er en lang vei fra idé til ferdig produkt, og at man må forholde seg til mange ulike mennesker på veien. Man må være veldig tydelig på hva man vil, og ofte overbevise mange flere enn seg selv. Det har vært mye læring i å følge en idé fra skisse til ferdiggjøring. Vi har også lært at vi må jobbe jævlig mye kjappere enn det vi er vant til, og at vi må bli flinkere til å ta de riktige valgene tidligere i prosessen. De som har jobbet en stund ser mye fortere enn oss hva som er verdt å ta videre, de jobber raskere og er vant til å sjonglere mange kunder samtidig.

Hva er den største forskjellen fra skolebenken?
— Den største forskjellen fra skolen er kanskje at kundene er reelle og ikke bare kan byttes ut hvis idéen funker bedre på noen andre. Det nytter jo ikke å ringe et kaffeselskap og spørre om de heller kan produsere brus fordi vi har laget noe fett med bobler. Vi har også skjønt at vi aldri kommer til å bli utlært, og at vi hele tiden må fornye måten vi kommuniserer på i takt med utviklingen av teknologien. Mottakerne krever nå å ta mer del i kommunikasjonen, noe som har ført til at reklame i større grad handler om å lage relevant innhold fremfor å bare pushe et budskap.

Hva er ambisjonene etter endt praksis?
— Det finnes alltid muligheter for å utnytte et medie på nye måter, og drømmen er jo selvfølgelig å gjøre noe helt nytt og uventet. Utviklingen innenfor reklame er utrolig spennende nå, og vi har nok bare sett begynnelsen på hva de digitale mediene kan åpne for. Det at vi ikke kan se noen grense for mulighetene gjør at vi ser lyst på fremtiden.

Er dette drømmejobben?
— Ja.