Radiodager

På det midtre 2000-tallet markerte Norske byråer seg forholdsvis tungt innen radioreklame, blant annet med flere gull i Cannes Lions. I år var bare to norskproduserte jobber på shortlist, begge fra Futatsu Industires kampanje for Dovre Peisovner (produsert av Verdens Sterkeste Mann), der én av dem endte opp med å vinne bronse. Man er fristet til å si at enten har det skjedd noe med norsk radioreklame, eller så har ikke nok skjedd med norsk radioreklame.

– Den type radioreklame vi lager i Norge for tiden ble sjaltet ut ganske tidlig i prosessen, forteller Holst.

Han tenker på den litt finurlige typen reklamespotter der lydeffekter og språklig lek trumfer tradisjonell, lineær historiefortelling. Saatchi & Saatchi hadde selv sendt et solid antall spotter til konkurransen, blant annet kampanjen for Specsavers som vant «Årets svane» i KM, en type jobb Holst mener er et godt eksempel på radioreklame som ikke fant favør hos juryen.

– Det som markerte seg i år var innsikt og gode ideer tatt ut i godt skrevet tekst, det hele avrundet med en konklusjon der alt faller på plass med resten av innholdet. Jeg kan nesten ikke få presisert nok hvor viktig det er å lage en bra oversettelse av teksten til engelsk. Og da mener jeg oversettelse av manus, ikke av selve spotten. Vi brukte så og si aldri de oversatte jobbene, men hørte på originalspottene mens vi leste engelsk manus.

En smygende Grand Prix. Årets Grand Prix gikk til en kampanje for Mercedes-Benz' sikkerhetssystemer, laget av Network BBDO i Sør-Afrika. Tre spotter som ikke umiddelbart ble noens favoritter, men som steg i juryens aktelse etterhvert i juryeringen (klikk neste-pilen i mediespilleren for å høre).
– En veldig uventet jobb for dette segmentet, og det tok et par lyttinger å komme inn i den. Men i motsetning til at par av jobbene som jeg likte veldig godt fra første øyeblikk, og så ble litt lei av, så blir denne jobben bare bedre og bedre. Tror det er mange som stusser litt over denne når hører den første gang, kanskje de til og med lurer på om det var dårlig luft i juryrommet, gliser Holst.

Geografisk nepotisme. Det var et av jurymedlemmene som raskt gjorde seg upopulær blant de andre.
– Brasils representant var en tidligere popstjerne som nå jobbet som lydprodusent, mens resten av juryen besto av folk med veldig lang erfaring fra reklamebyrå. Hun var ikke så opptatt av konsepter eller kvaliteten på innholdet, men snarere hvilken verdensdel jobbene kom fra, og stemte konsekvent opp jobber fra Sør-Amerika på bekostning av bedre jobber fra andre verdensdeler, forteller Holst.

Juryen ellers besto av prima folk.
– Det var veldig flotte folk fra hele verden, blant annet en veldig flink engelskmann fra produsentsiden. Og da juryeringen var ferdig fant jeg ut at kanadieren som hadde sittet ved siden av meg under hele prosessen hadde vært tekstforfatter på en av mine favorittkampanjer, «Some things you can only do with a pet».

– Det var jo folk med flere Grand Prix og gulløver under beltet i juryen. De fleste hadde nok vunnet mer enn meg, for å si det sånn. Det var flere som spøkte med at de hadde hørt mange flotte ideer som var ræva gjennomført, som de skulle ta med seg hjem og sende inn påny til neste år. Vet ikke hvor mye av det som var spøk og hvor mye som var alvor, men jeg merket meg et par jober i innledende runder som var litt for nær norske jobber som er sendt de siste par årene, som ikke har vunnet noe, blant annet vår egen SOS Rasisme-spot og Trys Volkswagen «Ryggesensur».

Han sier han er en erfaring rikere han ikke ville ha vært foruten.
– Det er kjempegøy å diskutere bra arbeid, å analysere og finne ut hva andre synes er bra, og ikke minst prøve å forstå hvordan de andre i juryen tenker.

Ti-tolv timer med lytting på radiospotter fire dager i strekk kan likevel bli forholdsvis mye, uansett hvor moro og lærerikt det er.
– Det er mye fint å høre på, men det blir intenst, mye å fordøye. Du blir jo pumpa full av inntrykk. Men det har også vært utrolig gøy, avslutter Holst.