Gullblyanten har funnet formen

Etter flere år med evalueringer og justeringer, blir 25-årsjubilanten Gullblyanten denne gangen arrangert helt fri for dramatiske endringer.

54749 616aa original
Jurypresidentene i Gullblyanten 2014: Kjetill Nybø og Carina Laurhammer Lindberg. Foto: KF

I 2015 fyller Gullblyanten 25. Samtidig er konkurransen i sitt femte år i ny form, etter omleggingen i 2010. Den har i årene siden vokst seg gradvis større og sterkere etter å ha blitt grundig evaluert og justert, særlig i etterkant av Gullblyanten 2012.

Nye kluter

Forberedelsene til Gullblyanten 2014 er igang, og Kitchen-kollegene Carina Laurhammer Lindberg og Kjetill Nybø har tatt over stafettpinnen som jurypresidenter etter fjorårets POL-duo, Petter Bryde og Thorbjørn Ruud.

En av hovedkonklusjonene etter evalueringen av Gullblyanten 2012, var at enkeltarbeidene måtte fram i lyset i større grad enn i de tre foregående konkurransene. Resultatet var at både filmkategorien og radiokategorien ble hentet tilbake i en form tilpasset en virkelighet med sosiale og digitale medier.

– På selve juryeringen blir det ikke så stor forskjell fra i fjor. Evalueringen og tilbakemeldingene vi har fått viser at mange synes modellen fungerer godt. Gullblyanten har gått igjennom mange store omveltninger de siste årene, og nå tror jeg mange føler at det er greit at den får satt seg litt før man innfører nye, radikale endringer. Kategoriene står i hovedsak som i fjor, og det blir samme for på juryering, med fagjury etterfulgt storjury, forteller de.

De siste årene har det vært slik at fagjury velger ut nominert arbeid, mens storjuryen fordeler priser og diplomer.

– Vi ser at vi kan gjøre noen mindre endringer for å ivareta alt fra fagjuryen inn i storjuryen, men i det store og det hele blir det mye av det samme.

Påfyll av ungt blod

En av fjorårets nyvinninger under Bryde og Ruud var at Gullblyantjuryen for første gang var kjønnsnøytral.

Den tanken akter Laurhammer Lindberg og Nybø å adoptere også med hensyn til alderssammensetningen.

– Det er viktig å holde nogenlunde jevn fordeling på kjønnene, men vi tror det kan være vel så avgjørende for dynamikken i en jury at vi får med oss enda flere unge, sier Nybø.

– Det gjør selvsagt jobben mer krevende for oss, men den overordnede tanken er at det er bra for bransjen at juryen også består av folk uten særlig historikk eller hang-ups, som kan vurdere en jobb uten å bli farget av fordommer eller antipatier.

Det kan skyldes belysningen, men vi synes det gnistrer i øynene til Laurhammer Linderg når hun prater om juryeringen.

– Å sitte i jury i kreative konkurranser er alltid gøy, fordi du ofte oppdager små perler du ikke har sett før. Men å være med i Gullblyant-jury er noe helt eget, det er å bli overrasket, sjarmert og begeistret gang etter gang, sier hun.

Nybø har sansen for det rendyrkede engasjementet som gjerne oppstår i jurysammenheng.

– Eksempelvis når en i juryen blir veldig engasjert og kjemper for en jobb fra et annet byrå, et engasjement som helt og holdent kommer fra jobben selv. Jeg tror alle som sitter i Gullblyant-juryen er ekstremt gira når de ferdige, uansett hvor fysisk slitne de måtte være. Å diskutere faget og kunne få gå i dybden er utrolig inspirerende, sier han.

– Gullblyanten-juryeringen er ikke noe kosetime, og det skal det heller ikke være. Men du merker fort at folk i denne bransjen er veldig glade i hverandre. Til tross for hard konkurranse er det mange nære relasjoner på tvers av byråene, supplerer Laurhammer Lindberg.

Show, don’t tell

Hvordan har så Gullblyanten forandret seg iløpet av 25 år? Nogenlunde i takt med bransjen selv, mener jurypresidentene.

– Vi merker en stadig økende grad av profesjonalitet, både med hensyn til hva slags jobber som sendes inn og på måten juryeringen håndteres. Du kan føle deg trygg på at en jobb sendt inn til Gullblyanten vil bli nøye vurdert. Skottene er litt tettere enn før, samtidig som du har fått innsyn i poenggivingen, slik at eventuelt taktikkeri blir synlig for alle.

En av de store forandringene i kreative konkurranser de siste årene er de dramaturgisk potente presentasjonsfilmene som i dag følger enhver kampanje. Trenden har vært å oppfordre jurymedlemmer til å se forbi fjonge casefilmer, men det er ikke en politikk som Nybø og Lindberg nødvendigvis slutter seg til.

– Casefilmen forsvinner ikke med det første, og vi mener det er viktig å anerkjenne at det har blitt en del av jobben å fortelle om en kampanje på en måte som begeistrer, mener Nybø.

– Det er definitivt oppgaven vår å fortelle hva vi driver med, dermed kan ikke casefilmen skilles helt fra jobben. Men det betyr selvsagt ikke at du skal legge fra deg kritisk sans ved døren. Reklamefolk samlet i jury utgjør heldigvis et ganske gedigent bullshit-filter, sier han.

Internasjonalt nivå

– Byråer som gjør bra casefilmer er de samme som hevder seg i internasjonale konkurranser, og det er ikke tilfeldig. Dette gjenspeiler at norsk reklame i stadig økende grad er på et internasjonalt nivå, også på måten vi presenterer jobben, mener Laurhammer Lindberg, som har stor sans for utviklingen.

– Tidligere hadde reklamefolk ry på seg for å være en bransje av kreative bilselgere som lagde «finne-på-reklame» ene og alene for å vinne kreative priser. Jeg opplever at vi er mer bevisste på å bygge et godt case fra dag en, der innsikt og resultater teller minst like mye som det kreative arbeidet. Det kan virke som om casefilmer har gjort de kreative mer profesjonelle med hensyn til faget sitt, sier hun.

Har dere ellers noen håp eller tanker om Gullblyanten 2014?

– Det er alltid noen jobber som skiller seg veldig ut og soper med seg masse priser. Men jeg håper at prisene ikke fordeler seg på noen få jobber, men spres utover. Gullbyanten er et speil som reflekterer reklamebransjens kvalitet og mangfold, og da er det viktig at mange jobber blir feiret og sett. Gullblyanten er ikke en intern bransjefeiring, men en relevant og viktig konkurranse som gir faglig heder til det beste arbeidet i landet. Den største konsekvensen av den digitale revolusjonen er at kreativitet og kreativt innhold har blitt enda viktigere. Derfor blir Gullblyanten også stadig viktigere, avslutter jurypresidentene.

Gullblyanten foregår 27. februar 2015. Innlevering av arbeider skjer fram til onsdag 28. januar. Juryeringen foregår 5.-8. februar.

www.gullblyanten.no