Kutter ut Storjuryen

Neste Gullblyanten skal foregå uten større forandringer, men et utvalg ledet av KF og av- og påtroppende jurypresidenter går nå inn for å fjerne den omdiskuterte ordningen med storjury som ble innført 2010.

68383 166d0 original
Hans Martin Rønneseth og André Koot er jurypresidenter i Gullblyanten 2015. Foto: Jeton Kaçaniku

I etterkant av Gullblyanten 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av blant andre avtroppende jurypresidenter Carina Laurhammer Lindberg og Kjetill Nybø, samt jurypresidentene i Gullblyanten 2015, André Koot og Hans Martin Rønneseth. Disse har diskutert justeringer og endringer basert på tilbakemeldinger fra bransjeevalueringen av konkurransen, samt egne opplevelser fra juryarbeidet.

Arbeidsgruppen har etter diskusjoner med KF kommet fram til at det er mest hensiktsmessig å avvikle storjuryordingen, som ble innført i forbindelse med de store omveltningene i Gullblyanten 2010.

– Det skyldes i hovedsak at folk opplevde at mye av arbeidet de innledende juryene gjorde dernest ble forkastet av Storjuryen. Den var nok tenkt som en kvalitetskontroll, men det har ikke fungert slik. For eksempel var det flere av fjorårets vinnerjobber som ikke hadde scoret så høyt i Fagjuryen, mens en jobb som hadde fått kjempehøye poeng i Fagjuryen nesten falt ut ved endelig juryering. Og da er det noe som ikke fungerer som det skal. Det er jo ikke slik at de som sitter i Storjuryen er mye flinkere og klokere enn de i Fagjuryen. Og da ender man opp med et resultat som er motsatt av hensikten, forklarer de to, som til daglig er kreativt team og partnere i SMFB.

– Denne justeringen er også noe mange på tvers av byråene har uttrykt et ønske om, inkludert mange som selv har sittet i en storjury. Følelsen har vært at ordninga er udemokratisk, så det handler om å tilbakeføre ansvar og kredibilitet til hver enkelt jury. Vi så jo også at håndverk- og designjuryene, som har hatt metallansvaret hele veien, har hatt en juryeringsprosess som fremstår som mer komplett. Dessuten føles det også litt voldsomt at det skal være behov for en storjury i lille Norge, med rundt 700 innsendte arbeider. Vi tror at dette skal fungere veldig bra uten, slik det har gjort i alle år tidligere.

At det gjør juryutvelgelsesprosessen enklere for jurypresidentene tar de som en bonus.

– Vi står litt friere i år, heldigvis, vi husker at Kjetill og Carina sleit med å få kabalen til å gå opp.

Vil strømlinjeforme juryeringen

– Alle nyvinninger i år handler om justeringer for å sikre fire hovedformål: At det skal bli enklere å forstå hvilken kategori en jobb hører hjemme i, at juryeringen tilrettelegges bedre, at kategoriene i størst mulig grad speiler arbeidshverdagen, og å sørge for at det blir enda mer stas å vinne

– I fjor ble det rett og slett delt ut for mange priser, noe som også var en ettertrykkelig tilbakemelding i bransjeevalueringen. Siden alle er enige om at Gullblyanten skal være det gjeveste du kan vinne, er det viktig at det ikke går inflasjon i priser. Sist ble nærmere 20 prosent premiert, og vi har som hensikt å få det litt ned. Tidligere har det vel ligget på omtrent 10-12 prosent.

Film i ulike kanaler

Til nå har kategorien Film handlet om alt av levende bilder, uavhengig av mediekanal. Nå blir den delt i to.

– Gullblyanten vil nå skille mellom film som går på lineære kanaler, altså TV og kino, og en kategori som heter Online film. Mange vil sikkert hevde at film er film og at det er unødvendig å skille, men basert på diskusjonen i fjorårets filmjury, så er det ikke unaturlig å få litt forskjellige øyne til å se ulike filmer. Det kan være store forskjeller mellom en 30-sekunder på TV og en viralfilm eller en pre-rollfilm, og Online film-kategorien vil inkludere alt på internett, betalt eller ei. Dette er primært for å gjøre jobben enklere for de som skal juryere, samtidig som det er et viktig poeng at film- og videoinnhold har blitt en så sentral del av det vi driver med. Vi tror at den store mengden film som blir produsert for alle mulige flater er grunn god nok til å forsvare denne avgjørelsen.

Ny kategori: Promo & aktivisering

Det har vært mye diskusjon om hvorvidt DM-kategorien er for snever til å fange opp jobber som hører naturlig hjemme der. I stedet for å utvide Direkte, er konklusjonen at det er mer hensiktsmessig å opprette en ny kategori.

– Her gjør man som i utenlandske konkurranser. Promo & aktivisering skal handle om jobber som har en tydelig hensikt om å aktivisere en handling, eller salg av en tjeneste eller et produkt. Når slike jobber havner i DM-kategorien blir det alltid en diskusjon om målgruppen er tydelig nok definert. Nå blir det lettere å være streng i Direkte, mens jobber som kanskje tidligere havnet i Stunt/Event eller i Direkte nå har et tydelig sted å bli levert.

Årets justeringer innebærer også at det blir ryddet litt opp i kategori for Stunt/Event.

– Tidligere har en operert med både fysiske og digitale kampanjer, og tanken er, slik det også gjøres i det svenske Guldägget, å avgrense det til et fysisk møte mellom avsender og publikum i en eller annen form. Men det åpnes også for å kun levere de digitale sidene av kampanjen. «Taxi Stoltenberg» er et eksempel på en slik jobb: Den er rotfestet i et fysisk møte, selv om all dokumentasjonen er digital.

Samfunns-kategorien hentes tilbake

Da Gullblyanten delvis ble justert tilbake fra bransjekategorier til mediekategorier, var det mange som mente det var pussig å ikke hente tilbake samfunnskategorien, noe også bransjeevalueringen fra Gullblyanten 2014 viste. Dette gjøres det nå noe med.

– Det gamle argumentet er fremdeles gyldig: Det er vanskelig å vurdere veldedige og kommersielle jobber opp mot hverandre. Såkalt goodvertising har blitt brukt som argument for at man ikke skal ha noen egen samfunnskategori, men selv om en kommersiell avsender gjør noe bra, så er det fremdeles en kommersiell avsender. Det er forskjell på Findus og Frelsesarmeen. Så vårt forslag er å gjeninnføre kategorien, ikke minst for å kunne dra fram samfunnsjobber som kanskje ville ha druknet ellers.

Kortere juryering

Årets juryering foregår dermed i to dager i stedet for tre. Men selv uten storjury blir det slik at jurylederne møtes den tredje dagen for å dele ut Grand Prix. Det er før øvrig første gang på 25 år at det blir juryering uten KFs prosjektleder Annebeth Johansen, som pensjonerte seg tidligere i år.

– Vi må innrømme at det er med litt ærefrykt vi skrider til verket uten Annebeth, men vi regner med at det ordner seg. Vi skal i kraft av vårt verv forsøke å være veldig ryddige og tydelige. Vi skal sørge for at alt ligger til rette for at juryen skal diskutere og premiere jobber, og vi ønsker å fjerne mest mulig tvil rundt kategoriene som skal juryeres. Vi tror at disse justeringene vil lette juryeringen og sikre at de som æres bør blir æret, og ikke minst at konkurransen evner å favne alt som blir sendt inn og rører seg der ute av fine jobber, avslutter Koot og Rønneseth.

All informasjon om kategorier og innsendelse for Gullblyanten 2015 finner du på Gullblyanten.no.