Mest mulig Flu

Illustrasjon og tegnerserier har dominert Kudos i det siste. Her kommer det mer: Flu Hartberg, en godt etablert tegneserieskaper som ikke leser tegneserier selv. Men han faller pladask for genier med breiale ambisjoner som ikke er redde for å gå på trynet.

40267 9279a original
En kortfilm om Flu Hartbergs tegneserie «Fagprat». Foto: André Løyning. Klipp/animasjon: Flu Hartberg. Musikk: Aslak Hartbergs The Fuzz.

Flu Hartberg (bildet) har holdt på med tegneserier i en årrekke, med utgivelser som Hygiene, English Conversation, Odd og Horgan. Han har illustrert flere barnebøker, blant annet den alternative barneboka «Gordon blir uteligger» og billedromanen «Muren» sammen med Markus Midré. Han er tilknyttet tegneseriekollektivet Dongery, og seriene hans har vært publisert både i egne tegneseriehefter og i forskjellige serieblader. Hartberg holder også tegneseriekurs for barn og ungdom og er en av initiativtagerne til Oslo Comics Expo. I disse dager er han også aktuell med ny samlebok: «Fagprat – Tegneserier til ettertanke».

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Det er i situasjoner som dette jeg innser hvor lite kultur jeg omgir meg med i hverdagen, og det er kanskje dumt. Jeg skal bli flinkere til å oppdage ny og gammel kunst av alle slag. Jeg leser omtrent ikke tegneserier, er ikke opptatt av design eller kunst av noe særlig sort. Jeg liker musikk og filmer, og leser biografier om musikere og sånt. Jeg er ikke veldig smart, dessverre, men snill og engasjert i noen få ting. Jeg liker kul arkitektur, men kan ikke navnet på noen arkitekter. Jeg har kanskje lukket meg selv inne i en boble der jeg lar noen få inntrykk filtreres gjennom hodet mitt, slik at det jeg tegner skal være mest mulig Flu. Jeg har ikke noe særlig utdannelse. Jeg liker å tegne, det er det jeg liker best.

– Så da blir det en norsk tegner først: Jeg har lyst å rette søkelyset mot en norsk tegner som jeg syns er litt forbigått: Waldemar Hepstein. Han var mest aktiv på 80- og 90-tallet, gav ut heftene Hyl, og tegnet i antologien Fidus. Siden har han jobbet mest redaksjonelt, og med oversetting og slikt tror jeg. Men jeg håper han skal tegne mer for oss snart. Han har et språk som er i en helt egen kategori, en slags mikstur av 50-talls reklamefraser, 80-talls punkslæng og barnslig trusehumor. Visuelt er han også en god blanding, jeg vet han har et oppheng på gamle tegnefilmer fra gullalderen, men igjen er det med en dose kroppslig vulgarisme som har påvirket meg og mange fler i en merkelig retning.

Gale etter The Muppet Show

Nevn et inspirerende, internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Av utenlandske favoritter er det jo endel å velge i, men jeg har hatt en periode nå hvor jeg har lest biografien om Jim Henson og latt meg nok en gang fascinere av hans dukkeverden. Jeg og familien min var gale etter The Muppet Show da jeg var liten, og de utrolig enkle dukkene har så mye personlighet at det nesten er magisk. Sesongene med The Muppet Show er høydepunktet i Hensons karriere, han har også vært involvert i mange prosjeketer som har vært mer eller mindre fiasko. Når genier ikke er redde for å gå på trynet men har store og breiale ambisjoner, og i tillegg legger kjærlighet i absolutt alt de er involvert i, så er i hvert fall jeg solgt.


– Sett av noen timer foran Youtube med Jim Henson-filmer er mitt tips. Han lagde også noen syke reklamefilmer for kaffe på 50-tallet som er verdt å få med seg.


Kavalkade av Jim Hensons reklamefilmer for Wilkins Coffee.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– Jeg vil gjerne gi pinnen videre til Kristoffer Kjølberg aka Kjøttbein aka Kokofant aka Katta på Forsterkern, som er hjernen bak kunstnergruppen Dongery, og dessuten en megaflink grafisk designer og illustratør.

Foto av Flu Hartberg: André Løyning

En kortfilm om Flu Hartbergs tegneserie «Fagprat». Foto: André Løyning. Klipp/animasjon: Flu Hartberg. Musikk: Aslak Hartbergs The Fuzz.