100% seg sjæl

Når Kristoffer Kjølberg tviler på egen teft tenker han på sterke personligheter som tør å være seg selv og stå for det de gjør.

40561 e109f original
Glasspalasset: Kai Gjelseths gamle kontor rekonstruert i KHIOs bibliotek. Foto: Øyvind Elvsborg
40564 95a0c original
Kai Gjelseths gamle kontor på Kunst- og håndtverksskolen.
40570 afc92 original

Kristoffer Kjølberg

er frilanser og jobber med grafisk design, illustrasjon og tegneserier, men har også vært innom animasjon, webutvikling og redaksjonelt arbeid. Han startet tegneseriekollektivet Dongery sammen med Bendik Kaltenborn i 1997, der de lagde fanziner som de solgte i små opplag på Tronsmo. Nå er de «kunstnere» som turnerer verden rundt med utstillingene sine og får stipender slengt etter seg, ifølge ham selv. Han gikk ut fra AD-linja på Westerdals i 2001 og tok nylig en bachelor i visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Jeg har en tendens til å tvile på egne evner når jeg setter meg fast i en jobb. Kanskje prøver jeg for hardt å lage noe som jeg tror andre vil like, i stedet for å stole på min egen teft. Da hjelper det alltid når jeg kommer på folk som Kai Gjelseth, og hvordan de jobber. Jeg ville sagt at Kai er en institusjon i seg selv, men så kommer jeg på at det er en klisjé, og jeg tror ikke Kai er så glad i klisjeer (med mindre det er snakk om de som brukes til å produsere trykksaker).

Elsk det du gjør, og hvis du ikke elsker det, gjør noe annet istedet.

– Han har drevet med alt fra offentlig utsmykking til illustrasjon, typografi, grafisk design og fotografi. Han har skrevet og illustrert flere morsomme små bøker også, men jeg tror det er det visuelle som driver ham. En stadig jakt etter noe som er spennende og gøy å se på. Han er først og fremst seg selv, i alt han gjør, og han gjør ikke noe halvveis. Jeg tror at man virkelig må elske det man gjør for å kunne være så fokusert og detaljert i arbeidet. Og sånn sett er han et stort forbilde. Elsk det du gjør, og hvis du ikke elsker det, gjør noe annet istedet. (Det var mine ord, ikke hans).

– Jeg får inntrykk av at Kai har brukt mye av livet sitt på å reise verden rundt, og han kan fortelle mange spennende historier. Jeg var så heldig å få skriftundervisning av ham på Kunsthøgskolen i Oslo, og det var et av de mer intense undervisningsoppleggene vi hadde. Pedagogisk er han av den gamle skolen, og for oss slappinger med iPhoner sydd under armene var det et strengt regime med presist oppmøte og ingen tyggis i timen! Men det var også blant de mest lærerike, og i pausene lot jeg meg fascinere av historiene hans, som spenner fra Alta-opprøret til sandstormer i Sahara.

Jeg har vært så heldig å få med meg showet hans flere ganger, og det er ganske imponerende. Veldig intens type.

– Han er også en forbilledlig samler, og kontoret hans på den gamle Kunst- og håndverkskolen var visstnok en grotte-liknende samling fra et helt liv som nysgjerrig utforsker av verden, med et spesielt blikk for visuelle rariteter. Da skolen flyttet til Grünerløkka i 2010 måtte denne kulturskatten forstyrres, men heldigvis hadde noen åndsnærvær nok til at deler av den ble flyttet til biblioteket på den nye Kunsthøgskolen. Der står den nå som en permanent utstilling – kuratert av Gjelseth selv – som et monument over kjernen i utdannelsen som gis på KHiO, en smittsom nysgjerrighet som har påvirket flere generasjoner designere, og som kan fortsette å skape undring og vekke oppsikt takket være et fullstappet glassbur på KHiO. Så vidt jeg vet er biblioteket på skolen åpent for alle, så jeg vil anbefale alle et besøk (Kunsthøgskolen har forøvrig et fortreffelig kunst- og designbibliotek, så husk å ta en titt i hyllene også!)

Eksentrisk og svært intens type

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandskt arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

Crispin Glover er en av de mest eksentriske menneskene jeg vet om. For de fleste er han nok mest kjent som skuespiller, først og fremst som faren til Michael J. Fox i den første «Tilbake til fremtiden»-filmen, kompisen til Johnny Depp i «What's Eating Gilbert Grape» eller andre små, men minneverdige roller i store Hollywood-produksjoner. Men dette gjør han kun for å finansiere sin egen kunst.


– Han lager også sine egne filmer, som jeg synes er litt vanskelige å forstå, men det som interesserer meg er bøkene han har skrevet. Eller, han har ikke skrevet dem men lager dem av andre bøker som han finner. Jeg ser for meg en slags Dr. Frankenstein-aktig prosess, hvor han setter seg ned med kirurgiske skalpeller og skjærer opp bøker og syr sammen helt nye bøker av delene. Jeg aner ikke hvordan han jobber, men kan se det for meg. Uansett er de veldig morsomme og fine, og det beste er at han reiser rundt og holder høytlesninger! Jeg har vært så heldig å få med meg showet hans flere ganger, og det er ganske imponerende. Veldig intens type.


For moro skyld: Et klipp fra David Letterman på 80-tallet en gang.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Jeg kunne tenke meg å sende den videre til bokdesigneren Rune Døli. Han imponerer meg stadig med finere og finere arbeider, og jeg er nysgjerrig på hvor han henter inspirasjonen sin fra.