– Imponerende samspill

Designeren Thord Veseth Foss fra Fossland + Foss snakker om design og infrastruktur. Og hvordan flere selskaper og organisasjoner burde følge eksemplene han drar frem.

93493 ebe60 original
Alle bilder: Heydays.
93494 6b1c3 original
93495 45516 original
93496 2eca7 original

Thord Veseth Foss fra Fossland + Foss.Thord Veseth Foss er del av Fossland+Foss. Et lite designbyrå som hovedsaklig designer digitale produkter, tjenester og merkevarer. Han balanserer konsept, funksjon, form, følelser og hensynet til brukerne i det han lager.

– Først vil jeg si tusen takk til Trond for stafettpinnen og en hyggelig beskjed. Jeg ble veldig glad og litt flau.

Fortell om én eller flere norskproduserte jobber du er glad i.

– Det er kanskje et åpenbart valg, men jeg mener UIP og Oslo Bysykkel viser god vei for hvordan mange selskaper og organisasjoner burde benytte designbudsjettene sine. De digitale løsningene fungerer godt, produktdesignet er solid, logoen er smart og det virker som de prioriterer riktig når de videreutvikler tjenesten. Men det er samspillet mellom disse jeg synes er mest imponerende. Tjenestedesignprosjekter kan jo være dritvanskelig å realisere, men de har klart å få alle delene av designfaget til å fungere sammen, og skapt noe som oppleves som et seriøst og godt tilskudd til byen.

Se arbeidet i mediespilleren.

Nevn et eller flere inspirerende internasjonalt/utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Det er et infrastrukturprosjekt til! Skiltsystemet for de britiske veiene som ble designet av Margaret Calvert og Jock Kinneir for over femti år siden. På 50- og 60-tallet ble det bygget nye motorveier og det dukket opp behov for skilt som var lesbare og forståelig også i høy fart. Calvert og Kinneir laget et komplett designsystem og tegnet ny skrift for skiltene. Det er hyperfunksjonelt men det har også personlighet og god form. Og det er mye menneskelighet og varme f.eks. i piktogramene. En del av grepene de gjorde var ganske radikale den gangen. De lot f.eks. teksten avgjøre størrelse og form på skiltene og brukte minuskler istedenfor versaler. Men så hadde de også gode argumenter for det de gjorde. Designet var grundig testet i forskjellige hastigheter og lysforhold. Det finnes et vittig bilde av dette med noen testpersoner som sitter på et podium på en slette og noterer, mens en bil kommer kjørende forbi dem med trafikkskilt festet til taket. Designet ble møtt med en del motstand fra konservative kritikere, men det ble gjennomført og har hatt stor påvirkning på hvordan veiskilting er løst også i andre land. Og i dag er det vanskelig å se for seg at det kunne vært løst på noen annen måte. Jeg tror det er et vesentlig poeng der. At hvis du skal få til en varig, radikal endring må du ha gode, rasjonelle argumenter for designvalgene.

Lesbarhetstest utført av Road Research Laboratory, i 1959.
Jock Kinneir observerer produksjonen av trafikkskiltene.

Margaret Calvert

– Og så er jeg veldig glad i The comedy carpet. Et vanvittig utsmykningsprosjekt i Blackpool laget av kunstneren Gordon Young og Why Not Associates. De har samlet mer enn 1000 vitser og punchlines fra komikere som har opptrådd i badebyen opp gjennom årene, skåret dem ut i granitt og støpt dem ned i bakken på strandpromenaden. Det er en så fin og respektfull feiring av arbeiderklassekultur. Alt i prosjektet klaffer. Utsmykningen ble produsert lokalt, så de fikk skapt en del arbeidsplasser i et område med høy arbeidsledighet og resultatet er både vakkert og spektakulært og relevant for dem som bor i og besøker Blackpool. Det er ganske rørende å se bildene av alle som går rundt på verket og leser og mimrer.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Renata Barros. Hun er en superdyktig designer og et tvers igjennom strålende menneske. Dessuten tror jeg hun kan ha en del bra å melde i denne spalten.

Alle bilder: Heydays.