Ikke bare en fin logo

: Studier: Siv.øk NHH

Kundesiden: Nesten 10 år i store, tradisjonelle organisasjoner som Orkla, Arcus og TINE.

Byråsiden: 1,5 år i DIST og nå snart 2,5 år i SMFB

Kreative høydepunkt: Vinne Grand Prix i Gullblyanten to år på rad for to ulike byråer for to ulike kunder sammen med to ulike team (i 2012 for DIST: Variér/Brain Design og 2013 for SMFB: Diesel/YUK - selvsagt sammen med fantastiske kollegaer begge steder, og ditto kunder.)

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Jeg har ikke vært på den kreative siden av bordet i fullt fire år enda, så kjenner ikke detaljene til så mange jobber fra før inneværende tiår. Jeg så jo masse på tv på nittitallet når Friends var på topp og Rosenborg var i Champions League, men da handlet det vel mer om at jeg likte musikken i bakgrunnen eller den morsomme vitsen i reklamefilmen. Så, jeg velger heller noe relativt nytt, nemlig Anti sitt redesign av Festspillene i Bergen. Hvordan de bygget opp strukturen fra enkeltpixler til den nye F-logoen og videre til mønstre som benytter disse elementene i ulike størrelser og systemer var både matematisk fascinerende og ikke minst visuelt inspirerende. Det aller kuleste er imidlertid hvordan disse mønsterne gjenspeiler musikken selv, som enkeltnoter satt sammen i system blir til musikk. De fleste reklamebyråer har noe å lære av å denne jobben når det kommer til hvordan bygge opp en visuell profil, enten det gjelder en merkevare eller en enkelt kampanje. For det handler ikke bare om fine logoer, designelementer og skrifttyper, men hvordan konstruere en gjennomtenkt struktur, et regelverk, for hvordan bygge opp det visuelle i alle flater og levere konsistent over alt. Samtidig som det ikke blir ensformig og malbasert, men heller overraskende og sprekt - hver eneste gang.

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandskt arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Det er utrolig vanskelig å dra frem ett enkeltarbeid fremfor alle andre, når det lages så mye bra der ute. Jeg merker selv at jeg refererer til Nike veldig ofte, men en enkelt film som har brent seg på hjernen med BBH sin film Three Little Pigs for The Guardian fra 2012. På en helt fantastisk engasjerende måte klarer den både å kommunisere The Guardians posisjon som nyhetskilden med dypgående journalistikk, i motsetning til de mest kjente av Storbritannias aviser, samtidig som de forklarer og anerkjenner at «den gamle journalistikken» er død. Man lager ikke én sak, trykker den og så er saken ute lenger. Vi nyhetskonsumentene vil ha real time nyheter, vi vil engasjere oss og delta i diskusjonen, vi forventer bilder, videoer, lyd, grafikk, informatikk og vi vil ha oppdateringer hvert femte sekund. Sjukt fin film, som selvsagt alle allerede kjenner til, men den er verdt å se igjen. Så innser man at det man selv jobber med akkurat nå sikkert kunne løftes et hakk eller to til.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Mitt valg om hvem som fortjente Kudos stod mellom Anti med Festspillene i Bergen og Saatchi & Saatchi med Toyota/ Prøv min hybrid, lett en av de beste norske reklamejobbene i 2013. Og siden Anti trakk det lengste strået der, så føler jeg at en av dem som har vært med på å dra opp nettopp Saatchi & Saatchi til å være ett av de mest spennende kreavite miljøene i Norge i løpet av det siste halvannet året, Snorre Martinsen, skal få stafettpinnen fra meg. En strålende, faglig dyktig fyr som har klare, sterke, gjennomtenkte og velformulerte meninger om det meste. Og så er han jo en over middels trivelig fyr i tillegg.