Norge trenger kreative utdanninger

Man kan ikke snakke om kreative yrker som en samleboks for fri, kunstnerisk utfoldelse, mener Westerdals' Tom Kvisle og Nina F. Grünfeld, som ikke kjenner seg igjen i NAVs beskrivelse av «kreative yrker».

Våren er i anmarsj og med den følger tidspunktet da mange unge skal ta store, avgjørende utdanningsvalg. Hva skal jeg bli, hvilken skole eller universitet skal jeg søke meg til, og ikke minst – hvor finner jeg gode råd og relevant veiledning? Mange er de som vil gi gode råd. Alt fra studieveiledere i de videregående skolene til kommersielle aktører som operere som utdanningskonsulenter, og ikke minst de høyere offentlige og private utdanningsinstitusjonene.



For et par uker siden gikk også NAV ut i offentligheten i et slags rådgivningsøyemed. Da kom det frem at NAV ser med engstelse på antallet unge mennesker som utdanner seg innen kreative yrker. Ifølge NAV ønsker nærmere en fjerdedel å utdanne seg innen nettopp ulike typer kreative yrker. NAV frykter at denne tendensen medfører at de unge utdanner seg til arbeidsledighet og tillegger at det er innen helse- og realfagene fremtidens arbeidsplasser finner sted. Men hva mener NAV med kreative yrker? Hvilken definisjon legger de til grunn, og hvilken samfunnsforståelse bygger de på?



Westerdals School of Communication (WSoC) er i aller høyeste grad en kreativ utdanningsinstitusjon. Vi utdanner operative, kreative kommunikatorer innen kommersielle og redaksjonelle medier. Våre studenter utvikler kreativ kompetanse og kreative ferdigheter som er ettertraktet i det moderne kommunikasjonssamfunnet, enten som deltakere i team og organisasjoner eller fra et eget entreprenørståsted.

Norsk samfunns- og næringsliv trenger sårt denne kompetansen for å kunne møte utfordringene knyttet til næringsutvikling og internasjonalisering. Både politiske myndigheter og næringslivet har erkjent at et viktig suksesskriterium for Norge i fremtiden nettopp knytter seg til vår evne til innovasjon og kreativitet. Våre studenter er noen råskinn på å tegne, designe, skrive, filme, forme og konseptualisere – med og uten digitale verktøy. Med moderne teknologi og nye kommunikasjonsflater konvergeres den totale mengden kreativt talent som dagens unge representerer, til å være noe mye mer enn hva man opplever at NAV refererer til. Man kan med andre ord ikke snakke om kreative yrker som en samleboks for fri, kunstnerisk utfoldelse.

Utdanning er blitt en industri, nasjonalt og internasjonalt. En industri så stor at en påkrevet Bolognaprosess med sine internasjonale harmoniseringer og kvalitetssikringer skal skape ønsket oversikt, innsikt og ikke minst synergieffekter. Utveksling av studenter og lærere over alle verdens kontinent er enklere i dag enn tidligere. Her hjemme har Kunnskapsdepartementet hatt fokus på kvalitetsreform, kvalifikasjonsrammeverk og regulering av de privateide skolene. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er en kvalitetssikrer som både studenter og skoler nyter godt av. En kvalitetssikring som er påkrevet i et rikt, mangfoldig og konkurransepreget utdanningslandskap.

En hver høyere utdanningsinstitusjon har nøye utarbeidede studieplaner som godkjennes av NKOUT, også de kreative skolene. Undervisningen skal bygge på relevant forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, samt utprøvd erfaringskunnskap. Når studentene søker seg til en skole som WSoC er det ofte ut i fra et primærønske om å utvikle sine kunstneriske talenter. De unge vet imidlertid at det er en tøff yrkesvirkelighet de skal møte og ønsker derfor kunnskap som forener det kreative og det operative. Å ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen områder som prosessledelse, entreprenørskap, markeds- og kommunikasjonsteori og analyse, strategiarbeid og grunnleggende innføring i forskning og metode er derfor en nødvendighet. Også dette inngår i dag i en kreativ utdanning.

At mange unge drømmer om selvrealisering gjennom sang, dans og skuespilleri er bare nesten sant. Riktignok gir mediene oss dette inntrykket, forsterket av TV-programmer som «X-Faktor», «Idol» og «Skal vi danse». At rekrutteringen til sang-, dans- og teaterutdanning har økt er nok reelt, og at mange av disse vil måtte ta seg nye utdanninger på et senere tidspunkt, er en mulig konsekvens. Forholdene for våre kreative studenter er imidlertid en helt annen. De mestrer det kommersielle, redaksjonelle og kunstneriske uttrykket, med utgangspunkt i teknikk og digitale verktøy. Dette medfører at deres kompetanse kan brukes på et bredt spekter av samfunnsområder.

Vi kjenner oss med andre ord ikke igjen i NAVs engstelse for de kreative utdanningene. Norge trenger tvert i mot mer kreativitet.

Tom Kvisle, rektor og Nina F. Grünfeld, forsknings- og utviklingssjef, begge ved Westerdals School of Communication.