Design bortenfor begrepene

Der tolkningen av det visuelle kan være et fremmedspråk for kunden, snakker også mange designere gebrokkent, skriver Geir. A. Skomsøy i dette innlegget.

39017 2e28a original

«Kult» eller «døllt?» Spørsmålene kommer stadig vekk når folk opplever store profilendringer på sine arbeidsplasser. To ord for å like eller mislike. Og det slår meg at et rikt og komplekst kommunikasjonsfag raskt kan forvitre til valget mellom to enstavelsesord når visuelle forhold omtales. I hvert fall om man skal tro mange ytringer som følger i kjølevannet av profillanseringer.

Tanker uten innhold er tomhet, skrev Immanuel Kant, og anskuelse uten begreper er blindhet.

Dette er i grunnen litt rart siden vi nå engang opplever verden gjennom det vi ser. Fargene som roer ned eller aktiviserer, typografien som gir teksten en emosjonell aksent, bildet som utvider innholdsforståelsen med dybde og drama, og materialvalget som gir budskapet retning. Og hvor det samlede inntrykket først gir troverdighet om det dirigeres riktig. Med andre ord, vi har et visuelt språk som snakker til oss om vi vil høre etter.

Tanker uten innhold er tomhet, skrev Immanuel Kant, og anskuelse uten begreper er blindhet. Og i mangel på begreper for å tolke eller dekode det vi ser, blir opplevelsen raskt til et spørsmål om privat smak. Ofte betraktes design som bare et spørsmål om stil og kjøpes av kunder som illustrasjon heller enn som idé.

Dessverre kan estetikken tjene mer som et blendverk, enn som et middel til innsikt.

Selv om vi omgir oss med flotte bedriftspresentasjoner, pent innpakket med både form og farge, er det vel sjelden noen som lar seg bevege. Dessverre kan estetikken tjene mer som et blendverk, enn som et middel til innsikt. Og når ideen bak foretaket uteblir, om hva det gjør, hvor, hvorfor og hvordan, står bare tomheten tilbake.

Der tolkningen av det visuelle kan være et fremmedspråk for kunden, snakker også mange designere gebrokkent. Den kreative bransjen er kjent for sine ego og det er lett å få øye på noen gjenkjennelige typer.

Regelrytteren vs Skissefossen

En type kan vi kalle regelrytteren. Denne stiller aldri spørsmål ved briefing, men tar kundens ord for lov. De forholder seg kun til det som etterspørres og bruker lite energi på noe annet. Profilmanualens gridsystem er bibel og skal følges uansett hvilket terreng foretaket befinner seg i. «Fleksibilitet» er et fremmedord, mens ordet «konsekvens» dyrkes. Er gjerne opphengt på en slags modernisme-stil med særlig preferanse for typografi som ligner Helvetica light.

En annen type kan vi kalle skissefossen. Skissefossen liker ikke regler og mener at slikt begrenser kreativiteten. De hører sjelden godt etter på briefinger, men begynner raskt å assosiere vidt og bredt. De produserer skisser etter egne innfall og så langt som tankekraften rekker, gjerne utenfor et gitt tema. Kikker titt og ofte i tunge designbøker på jakt etter noe som er «kult» og i tiden.

Alt er ikke design, men design handler om alt.

Ingen av disse typene setter kunden på prøve med kritiske spørsmål, eller ved å borre i vedtatte sannheter. Og uten motstand får heller ikke kunden ny innsikt i sine problemstillinger. Resultatet er at de gode ideene uteblir og at de trygge løsningene foretrekkes.

Ved å beherske begrepene evner vi bedre å se tingene slik de er og forstå betydningen av nyansene. Først da kan vi dekode det visuelle språket og forstå hvilken strategisk kraft dette kan være. Å vite hvor blikket skal festes er å finne kilden til ideen, meningen, substansen, kjernen eller kall det hva du vil.

Alt er ikke design, men design handler om alt. Å beherske det visuelle språket flytende er å fjerne blindheten fra våre øyne og gi innhold til tankene. Den visuelt kunnskapsrike kunden vil også kunne utfordre den kreative bransjen på en bedre og mer fruktbar måte som alle parter vil ha glede av.

Kanskje kan et kræsjkurs i regi av Westerdals og/eller Norsk designråd være en tanke? Ring meg gjerne, jeg har forslag til pensumslitteratur.

Geir A. Skomsøy har jobbet en årrekke innen reklame- og designbransjen hvor han har vært involvert i flere selskaper som gründer og firmautvikler. Han er for tiden frittstående konsulent innen Corporate design, hvor blant annet identitetsutvikling er et særlig arbeidsområde.