La Reklame for alvor være Reklame for alvor!

Av: Gunnar A. Swensen

Petter Gulli, kreativ leder i Carat, har fått med seg et tungt lag når han tar til orde for at Reklame for alvor (Rfa) bør tenke annerledes, og sørge for ”at midlene i en eller annen form brukes på klimaproblematikken”. Både Ingebrigt Steen Jensen, Erik Heisholt, Fred Hauge og Mathias Friis har kastet seg på. Begrunnelsen er at midlene bør «gå til den saken som er den viktigste for alle akkurat nå». I uttalelsen refereres til den nylig fremlagte utredningen Klimakur 2020.

Det er lett for mange av oss å omfavne en slik tanke, og være enig i at denne saken er overordnet alt annet. Vi som har mat på bordet hver dag, tak over hodet, inntekt og en såkalt «ordnet økonomi», fravær av rusproblem, rent rulleblad, friske barn, god fysisk og mental helse etc. Kanskje vi til og med har grunn til å ha relativt god samvittighet når det gjelder egen ressursbruk, sammenlignet med mange andre, som i god norsk tradisjon sløser til høyre og venstre uten å fortrekke en mine. Man trenger ikke oppholde seg mange minuttene i ett av de landene vi vanligvis sammenligner oss med for å se at Norge og nordmenn på mange måter er miljø- og ressurssinker.

For en del år tilbake var jeg dypt engasjert i en av de små organisasjonene med begrensede ressurser som ble himmelhenrykt over at deres sak vant i Rfa. Dette muliggjorde en medieeksponering og en oppmerksomhet for øvrig som ellers hadde vært helt utenkelig, og bidro til et realt løft og en oppmuntring for de mange slitne frivillige som bærer denne organisasjonen. Dette er ikke en ignorant gjeng som ikke er opptatt av miljø og andre store, globale spørsmål. Men jeg vet at uansett nivå på egen miljøbevissthet, så blir allikevel miljø et slags «luksusproblem» de er ute av stand til å rangere høyere enn deres daglige problemer. Tro meg, denne og mange andre organisasjoner trenger RfA, og de mulighetene som ligger i at deres sak vinner i denne konkurransen.

Det som er bra ved at Petter Gulli & co presenterer dette forslaget, er at samfunnet rundt oss ser at vår bransje tenker miljø. Vi beskyldes for mye rart, for eksempel at vi pusher forbruk. Samtidig besitter vi betydelig kommunikasjonskompetanse. Dermed har vi de beste forutsetninger for bidra aktivt når det gjelder å få miljøsaker bedre frem. Det er veldig bra. Men denne selvpålagte utfordringen er såpass stor og omfattende at den faktisk fortjener en egen konkurranse ved siden av Rfa. La oss heller seriøst vurdere dette, enn å ta fra en rekke små, ideelle organisasjoner håpet om å få drahjelp av den eksponeringen Rfa vil kunne representere! Vi som er så ressurssterke orker å ha flere enn én tanke i hodet samtidig!