Noen tanker om universell utforming

Digital Director i SMFB, Christoffer Lorang Dahl skriver om hvordan det er å jobbe med universell utforming etter at den nye forskriften trådte i kraft i sommer.

51188 9a3e2 original

Det var stor ståhei, mye fagprat, kronikker og meningsytringer da «Forskriften om universell utforming av IKT-løsninger» trådte i kraft 1. juli. Etter det har det stilnet litt, spesielt i reklamesammenheng virker det som folk har glem det helt. Her er noen tanker fra min side.

Hvordan er det å jobbe med universell utforming da?

Tja, sånn passe. For det første skjønner jeg ikke helt nøyaktig når vi må etterkomme kravene. Forskriften gjelder for norske virksomheter, også når nettsiden ligger på en utenlandsk server. Det avgjørende er om nettsiden faktisk er «rettet mot allmennheten» i Norge.

I tillegg må nettsiden oppfylle de andre vilkårene for å omfattes av regelverket. Nettsiden må blant annet være en «hovedløsning» for bedriften. Med hovedløsning menes som «IKT-løsninger som er en integrert del av den måten virksomheten informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten på og som er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon.» Spørsmålet om et nettsted kan anses som en hovedløsning, vil følgelig bero på en totalvurdering gjort av DIFI, men det hadde jo vært fint om vi selv kunne gjøre en vurdering så vi ikke gikk i fella. Jeg spurte derfor om de kunne by på eksempler eller forklare litt nærmere. De svarte:

For eksempel er et hotells alminnelige funksjon å tilby overnatting mot betaling. Hotellets nettsted med informasjon om hotellet og mulighet for booking av hotellrom via nettet, vil typisk være en hovedløsning for hotellvirksomheten. Nettstedet er en hovedløsning på lik linje med informasjon om hotellet og booking av hotellrom over telefon. En løsning som blir brukt av mange, vil derfor lettere kunne betraktes som en hovedløsning enn en løsning som benyttes av få. Graden av betydning for samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne er også et viktig vurderingskriterium. Det at nettstedet er midlertidig eller tilgjengelig en begrenset periode, utelukker ikke at nettstedet etter en totalvurdering kan være en hovedløsning, jf. definisjonen i forskriften § 3 bokstav d.

Altså vil vi måtte gjøre en vurdering basert på mediebudsjett, mulighet for spredning i fortjente kanaler og nettsidens formål. Får du 350.000 unike besøkende til kampanjesiden som selger billig forsikring er den kanskje omfattet av loven, men får du flaue 20.000 til en side hvor folk kan bestille undertøy med varmekabler er den ikke det.

Og rent teknisk?

Vi lanserte kampanjen «Vinn verdens fineste fotturer» for Kvikk Lunsj 1. august og gjorde en god del for å kunne validere mot WCAG 2.0 Nivå A, mest ment som en test for oss selv. Brains+Coffee stod for utviklingen og la kyndig teknisk kompetanse i å få ting på plass, blant annet fulgte de WCAG-retninsglinjene for å tilgjengeliggjøre innholdet og forbedre brukeropplevelsen ved bruk av tastatur. Vi var alikevel enige om at vi ikke skulle følge retningslinjene fullt ut.

Selv var vi nødt til å justere noen farger på de viktige sidene, men bortsett fra det var det greit for vår del. Nei, vi validerer faktisk ikke mot regelverket; men vi fikk litt dårlig tid på tampen.

Konklusjonen

Det er ikke alvorlig gæli, man blir for eksempel tvunget til å gjøre ting litt mer «ordentlig» teknisk. Vi tvinger oss selv til å gjøre det litt lettere for personer med nettsatt funksjonsevne å benytte sidene våre, for eksempel har vi norsk teksting på vår siste IKEA-kampanjeside (noe jeg ikke vet om vi hadde gjort for to år siden). Det store spørsmålet vil nok alltid være når man er nødt til å etterkomme forskriften. Med mindre DIFI kan gjøre dette tydeligere for oss vil kun tiden vil vise om vi er lovbrytere eller ikke.