– Skrift med seriffer gir ikke bedre lesbarhet

Skrift med seriffer gir ikke nødvendigvis bedre lesbarhet, sier designer Robin Sandborg, som mener det er på høy tid å knuse denne myten for å gi designere friere handlingsrom.

63412 3919f original

Seriffer er tverrstrekene som stikker ut fra hovedstrekene i en skrifttype. Selv om det finns hundretusenvis av forskjellige skrifttyper, kan de faktisk kategoriseres i to: Med eller uten seriffer. Sistnevnte betegnes også som grotesk skrift eller rett og slett som sans (uten) seriff.

Møter ofte feiloppfatning

– Hos Netlife Research er vi opptatt av måling og empiri. Vi møter ofte oppfatningen om at skrifttyper med seriffer, som for eksempel Times New Roman, er mer lesbare og egner seg bedre til lengre tekster enn sans seriffer som Arial. Forskning verken beviser eller motbeviser påstanden. Da blir det bare merkelig å handle ut i fra dette som sannhet, sier Robin Sandborg.

Det er gjort mange lesbarhetsstudier på ulike skrifttyper for å finne ut hvilken skriftfamilie som er mest lesbar. PhD Ole Lund, førsteamanuensis ved Høgskolen i Gjøvik, er blant verdens fremste forskere på typografi. I doktorgradsavhandlingen sin påviser han vesentlige mangler ved mange av disse studiene.

Verken på trykk eller skjerm

Typografidoktoren konkluderer med det mangler solid forskning som understøtter teorien om at skrifttyper med seriffer er mer lesbare enn skrifttyper uten, selv i lengre tekster og verken på trykk eller skjerm.

– En annen vanlig teori er at skrifttyper med seriffer egner seg dårligere til lesing på skjerm enn skrifter uten. Basis for teorien er at skjermer skal ha vesentlig lavere oppløsning enn papir, og at seriffene dermed blir grøtete visuell støy, forklarer Sandborg.

Heller ikke denne myten står.

– Forskning viser at det ikke er noen signifikant forskjell i lesbarhet på skjerm mellom skrifttyper med eller uten seriffer. Moderne skjermer har teknologier som styrker lesbarheten på skjerm, inkludert anti-aliasing, subpixel rendering og hinting. Der ligger noe av forklaringen.

Frihet til å velge

Så hva skal man velge? Når skrifttypemytene faller, står designere fritt til å gjøre sine egne, faglige vurderinger av skrifttypevalg.

– Det er mange variabler som påvirker lesbarhet, deriblant x-høyde, tykkelse, kontrast, med mer, men det finnes ingen god forskning som tilsier at seriffer er en viktig faktor. Det kan være langt større forskjell på to skrifter uten seriffer enn én med og én uten, slår Sandborg fast.

Myter og fakta om typografi

MyteFakta
Skrifttyper med seriffer egner seg bedre til lengre tekster.
Det kan hende, men det finnes ingen god forskning som støtter opp under teorien.
Skrift uten seriffer er bedre til tekst i små størrelser.
Det spørs på hvilke fonter man sammenligner. Det kan være langt større forskjell på to skrifttyper uten seriffer enn én med og én uten.
Det er lettere å se forskjell på enkeltbokstaver når de har seriffer, for eksempel l og I.
Igjen spørs dette på hvilken font man ser på. Ikke alle sans-seriffer er som Helvetica. Videre er det ikke sikkert at dette alltid er så nøye: vi leser ord i bolker og ikke som én og én bokstav.
Seriffer hjelper med å lede øyet langs linjen.Mulig, men det finnes ikke god forskning som støtter oppunder dette. I praksis har man ikke klart å påvise noen forskjell i lesehastighet eller forståelse mellom skriftfamiliene.
Seriffer egner seg ikke til bruk på skjerm.Hvis det er tilfellet finnes det ingen forskning som bekrefter dette. Moderne skjermteknologi har god oppløsning, og er i stand til å vise seriffer skarpt også i mindre størrelser.
Artikkelen er skrevet av Robin Sandborg/Netlife Research.


Annonse: