Statens Vegvesen har brutt musikalitets-fartsgrensen

Statens Vegvesen har invitert hele Norges befolkning til å være med og engasjere seg i utforming av trafikkskilt.

Nærmere bestemt avholder de en konkurranse med mål om å generere flest mulig ideer som skal brukes til en kampanje. De tre beste ideene honoreres med tusen kroner. For å si det med en som har svidd av en del asfalt: «Nu va’ du smart. Nu va’ du jævlig smart!»

De fremholder at intensjonen med konkurransen er å skape engasjement. Mon tro om medarbeidere hos Statens Vegvesen har vært på seminar om Design Thinking og lært at det er viktig med brukerinvolvering for idegenerering. Og så har de sikkert kjent på et ønske om å konvertere det de har lært til Design Doing. Men det forsvarer ikke å finne på noe så korttenkt som dette. Statens Vegvesen bør få seg et forenklet forelegg for overskridelse av musikalitets-fartsgrensen.

Rasjonalet er altså dette: trafikksikkerhet er viktig. Derfor må vi engasjere flest mulig. For det vil generere flest mulig ideer.

So far so good. Men så skjer det noe muffens i blindsona.

Ideene skal nemlig videreforedles som en kampanje som Vegvesenets reklamebyrå skal utforme. For å gjøre kampanjen kjent har de lagd, eh, en kampanje på Instagram, som de sikkert har betalt minst tusen kroner til Silicon Valley for.

Alle som sender inn bidrag i konkurransen samtykker for øvrig til å gi fra seg opphavsretten til ideen til Statens vegvesen. Dette innebærer at Statens vegvesen kan bruke alle innkomne bidrag som de vil.

Her er det noe som stinker. Forventer virkelig Statens Vegvesen at Norges befolkning skal være med å bidra til denne kampanjen? Eller at designere i jobbtørke setter egen integritet til side for å spe på porteføljen sin med gratisarbeid?

Det er interessant hvordan Vegvesenet fra sin harde og konkrete ingeniørverden her — med de beste intensjoner, for all del — frontkolliderer med det mer myke og abstrakte utgangspunktet for designprosesser, uten at det virker som Vegvesenets medarbeider(e) ser ut til å ta innover seg dette. Evnen til empati, selvinnsikt og selvrefleksjon virker minimal. Medarbeiderne på seminar fikk kanskje ikke med seg dette kapittelet på «Design Thinking på 1–2–3»-kurset?

Rita Aarvold er prosjektleder for Vegvesenets oppmerksomhets- og fartskampanje. Hun forteller til Klassekampen at formålet med skiltkonkurransen er å involvere og engasjere det norske folk, ikke profesjonelle designere spesielt.

Dette er null prosent troverdig å si all den tid de samtidig viser til dokumentasjon som krever designfaglig bakgrunn. Sitat fra håndboka: «Skiltnormalen inneholder tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming av offentlige trafikkskilt. Skiltnormalen fastsettes av Vegdirektoratet med hjemmel i skiltforskriften, og publiseres i Håndbok N300 i Statens vegvesens håndbokserie.»

Vi ønsker Kari og Ola Nordmann lykke til med å følge skiltnormalen med hjemmel i skiltforskriften når de skal sende inn sine gode forslag om hvordan trafikkskilt i Norge skal se ut.

Det er mange som har kreativitet som levebrød som nå ligger med pandemi-brukket rygg. Når ikke Statens Vegvesen selv klarer å skjønne at det de gjør er helt dust burde i alle fall Statens Vegvesens reklamebyrå som skal ta ideene videre ha satt ned foten mot dette. Med forbehold om at jeg har misforstått totalt: en statlig institusjon som kunne ha boostet designeres inntekter ved å utlyse en vanlig anbudskonkurranse, har heller begått noe som er både uanstendig og pinlig.

Her er mitt bidrag til konkurransen, hvem det nå er hos Vegvesenet som har funnet på dette: ta dere en bolle, og gå i skammekroken. ©