Utbrudd. Utdatert eller verdifullt?

Westerdals School of Communication, Art Direction og Tekst, er kanskje noen av Norges morsomste studier, men Westerdals er også en skole som lover studentene mer enn hva de faktisk får, skriver to nåværende og to tidligere elever.

Utbrudd-festivalen er et godt eksempel på dette.

Det er tre år siden den første gang ble arrangert. Vi som gikk i avgangsklassen den gangen ga klare, negative tilbakemeldinger på festivalens nytteverdi. Vi mente rett og slett at festivalen var bortkastet. Det kom omtrent ingen potensielle arbeidsgivere for å se mappene og festivalen la beslag på tid studentene ønsket å bruke på mappevisninger eller arbeid med mappa. For dem som fortsatt var i praksis føltes det merkelig å skulle stå i en tom hall og se på at ingen kom for å se mappa, når man heller kunne jobbe med relevante prosjekter og lære mer der man var i praksis.

Den gangen ble det også satt spørsmålstegn ved det faktum at festivalen var dyr og om man ikke heller burde prioritert disse midlene på aktiviteter som faktisk gagner studentene. Håpet var at disse, relativt krasse, tilbakemeldingene ville få innvirkning på hvordan skolen prioriterte avgangsstudentenes siste halvår både faglig og økonomisk. For det er jo også bemerkelsesverdig at man betaler full studieavgift for et halvår der kontakten med skolen begrenses til et besøk fra lærerne mens man er i praksis og en festival som ingen besøker.

For avgangsklassen i 2010 er situasjonen den samme. Vi klør oss i hodet og lurer på hva i all verden vi skal få ut av Utbrudd. At det i tillegg er obligatorisk oppmøte for studenter som jobber med relevante oppgaver på praksisstedet gjør ikke saken bedre. Dersom formålet med festivalen er at studentene skal få anledning til å se hverandres arbeider er det et godt tiltak, men dersom formålet er å vise frem Westerdals og gjøre studentene attraktive i arbeidsmarkedet er festivalen mislykket. Det blir spennende å se hvor mange som besøker festivalen i år og hvor mange som snappes opp av en potensiell arbeidsgiver som resultat av festivalen. Om ikke rett inn i jobb, så i hvert fall til en prat.

Westerdals må i fremtiden se på alternative måter å vise frem sine studenter på. Det holder ikke lenger å være den eneste skolen av sitt slag i Norge. Skal skolen henge med, være relevant og produsere de kreative hodene som får jobb må den fornye seg. Studentene fortjener å bli promotert på en bedre måte.

Kanskje burde avgangselevene selv få bestemme hvordan de på en mest mulig relevant måte kan promotere seg? Kanskje de burde få disponere studieavgiften det siste halvåret selv med nettopp dette formålet og kanskje man til og med kunne invitere de før nevnte potensielle arbeidsgiverne til en liten idédugnad for å finne ut hvordan de kan lokkes til å se flere arbeider, flere mapper og være i dialog med avgangselevene?

Nina Nedreaas, avgangselev ved Westerdals i 2010

Mari Kihle, avgangselev ved Westerdals i 2010

Hanne Martinsen, avgangselev ved Westerdals i 2007

Victoria Marie Evensen, avgangselev ved Westerdals i 2007