Visueltprofilen og alle gutta

«Hvorfor er det bare gutta som velges til oppdrag som Visueltprofilen?» spør designer Marte Veys Berg.

95676 819a1 original
Faksimiler fra grafill.no.

Hei Grafill, bransjeorganisasjonen vår.

Før jul leste jeg på nettsidene deres at Also Known As er ny designpartner på Visuelt. Sprekt valg av byrå, og jeg gleder meg skikkelig til å se hva de koker i hop.

Valget føyer seg inn i en god tradisjon: Det siste tiåret har Visueltprofilen blitt designet av små fremadstormende designbyråer. Det er skikkelig kult å se! Felles for disse er at de er knallgode, inspirerende og relativt ferske byråer.

Det som er litt mindre stilig, er at de alle er menn. Det burde ikke egentlig ha noe å si. Bortsett fra når det (tilsynelatende) bare er de som får sjansen.

Hvor i all verden er damene?

Da jeg studerte grafisk design på tampen av 2000-tallet var majoriteten av klassen jenter. Felles for dem (og gutta) var at de var drivende dyktige, hardtarbeidende og ambisiøse. Samtidig var to av tre av de fast ansatte lærerne på skolen menn, og ca 90 prosent av gjestelærerne fra bransjen. Faglig sterke og engasjerende menn, det skal de ha. Men det fikk meg til å lure på hvor i all verden damene i designbransjen var hen. Jeg skjønte jo at de måtte finnes.

Det som er litt mindre stilig, er at de alle er menn. Det burde ikke egentlig ha noe å si. Bortsett fra når det (tilsynelatende) bare er de som får sjansen.

Etter å ha jobbet i bransjen noen år, vet jeg at de skikkelig bra, solide og inspirerende damene jobber i store og små byråer av alle slag, har lederstillinger og ikke minst, starter egne fremadstormende byråer. Eksemplene er mange, og heldigvis ser vi dem i juryer og på scener også. Så hvorfor er det (fortsatt) bare gutta som velges til oppdrag som Visueltprofilen? Er det flere av dem? Er de flinkere? Mer synlige? Jeg tror svarene er nei, nei og kanskje. Eller så har man bare ikke lett godt nok.

Hva med å sjekke ut for eksempel Bransjen, Studio Boi, Lid & Wiken, JAHJAH Studio, Paraply, Minsk eller Larssen & Amaral for arbeidet med Visueltprofilen det neste tiåret? Felles for disse er at de er knallgode, inspirerende og relativt ferske byråer. Flere av dem er prisvinnende også.

Lik mulighet til å delta

At jentene fortjener plassen i rampelyset like mye som gutta, er for eksempel Young Lions Design et godt eksempel på. Når det blir gitt lik mulighet til å delta, er det ikke mangel på bra damer. Siden 2014 har de norske designteamene som har blitt sendt til Cannes vært helt likt fordelt på kjønn, jentene har attpåtil tatt med seg både gull og sølv hjem fra den internasjonale konkurransen.

Jeg mener ikke at de som har designet Visueltprofilen det siste tiåret ikke har fortjent oppdraget (det har de) eller at kvinner trenger å kvoteres inn (det trenger de ikke). Poenget er at det ligger mye makt i det å være en bestiller, en makt en bransjeforening bør være spesielt oppmerksom på. At Visueltprofilen brukes bevisst til å la mindre etablerte designere få eksperimentere og vise seg frem, er helt nydelig. Det hadde vært enda bedre om arenaen også ble brukt til å speile den bredden som faktisk er der – noe som også ville gitt muligheten til å løfte frem fremtidige kvinnelige rollemodeller.

Det bør være en bransjeforenings oppgave å lete etter, finne, og løfte fram talent fra alle kriker og kroker i bransjen vår – en bransje som blir enda bedre om vi får løfta fram hele mangfoldet i den. Å gi alle like muligheter til å bidra er en god start.