Lærlingkompaniet: V versus W

Hvorfor utlandet?
– Jeg synes det er kjedelig å ta til takke med det nærme og trygge når man kan dra ut å oppleve verden når man først har sjansen. Det er høyere nivå i NYC, og mer å lære. Dessuten tror jeg på å hente erfaring fra de som gjør det rimelig stort og dra det med seg tilbake Norge for å høyne nivået her. Jeg tror ikke på å sette begrensninger, og vil heller utforske det ukjente, så da var dette det riktige for meg. I tilegg vokser man jo enormt på å utfordre seg selv, dra til en stor og fremmed by hvor man ikke kjenner så mange og jobbe ræva av seg. Man lærer nok mye saklig, men mer om seg selv.

Hvorfor New York og V Magazine?
– V Magazine er et av de få magasinene innen denne type mote som fortsatt er helt uavhengig. De fokuserer på å ha ene foten i undergrunnen og den andre i moteverdenen, og slike kombinasjoner er jeg både fascinert og opptatt av på mine egne prosjekter, så det passet perfekt. Dessuten har V stor innflytelse og regnes som en av de viktigere mote magasinene i NYC. Her jobber jeg både med V og Visionaire, som er mer kunstretta. En utrolig kanal for å få utløp for kreativitet og store kostbare prosjekter. Det å kombinere disse to er en veldig bra erfaring, det er jeg sikker på.

Hvordan fikk du praksisplassen?
– Jeg sendte ut mitt litt spesiell voodoo-intern-kit til flere og hadde egentlig fått, og takket ja, til plass hos NYLON her i NYC, men jeg tror jeg endra mening da jeg begynte å få flere steder å velge mellom. Valget falt på V fordi de bruker store fotografer, fantastiske modeller og designere som man skal lete lenge etter andre steder. Hvor ofte får man sjansen til å sitte og leke med Mario Testinos høy oppløste bilder av Kate Moss eller siluette Naomi Cambell?

Hva slags arbeidsoppgaver har du?
– Veldig variert, noen dager går det mye tid til å lage presentasjoner for kunder og samarbeidspartnere på enten V eller Visionaire-prosjekter, andre dager får jeg sette inn tekst og kredits i layout eller lage kalender for 2010. Jeg har enda ikke hentet kaffe som i filmene, men jeg vet noen interns har hentet nuddelsuppe uten nudler hehe. Men det er kult å få være med på brainstorms og typografi-møter og slike ting, det er utrolig verdifullt å få bidra!

Hva har du lært så langt?
– Jeg har lært mye om hvordan ting funker i magasin, hvor mye som skal være perfekt, systemer og rutiner. Jeg har lært å bli perfeksjonist og ekspert på kutting, laging og slike ting. Jeg har også lært at folk kan være utrolig overfladiske i denne bransjen, og at alt handler om å gagne dem selv og det de driver med. Jeg har lært at mye handler om bekjentskaper, og jeg har allerede solgt inn et par kunstnere jeg kjenner til Visionaire-prosjekter. Det er utrolig lærerikt å bare være her, det å jobbe ræva av seg hele dagen og så gå hjem og jobbe med eksamen min som skal være klar nå snart. Opp kl 7.30 og i seng kl 3, det tar på, men det er derfor jeg er her og det er det jeg blir flink av.

Hva er dine ambisjoner etter endt praksis?
– Når jeg er ferdig her i slutten av mai skal jeg rett hjem til Oslo å gi ut mitt eget magasin sammen med tekstpartneren min Benedikte Kluge. Det heter Out Of Step 09, og blir en salig blanding av brennende hjerter, godt håndtverk og vennskap. Vi fokuserer på å huske hvor man kommer fra og det å gjøre det man brenner for. Etter det hadde det vært fint med en jobb da, har lyst å prøve meg i magasin så klart, men det er vel tøffe tider. Mulig jeg tar ett år på Hyper Island i Stockholm for å bli enda flinkere mens jeg venter til økonomistormen er over, men hjertet mitt er i Oslo har det vist seg mens jeg har vært her.

Er dette drømmejobben?
– På sett og vis er det jo det. Jobbe med de største og flinkeste, de som jobber hardest. Jeg kunne nok gjort dette et par år, men jeg tror nok at jeg ville jekka meg ned og kommet meg hjem etter det. Det er et utrolig tempo, som langt ifra skremmer meg, som inspirerer, men det er nok litt mye skurr her for en liten jente fra en obskur fjord i nordnorge. Jeg planlegger aldri mer enn noen få år i forveien, og om jeg plutselig om ett år eller to vil lage film eller bare drive med punkefanziner, som det hele starta med, så gjør jeg nok det.