Vil gi kvinner sin rettmessige plass i filmhistorien

En kvinne stod bak noen av de tidligste lydfilmene i Norge. Regissør Alfhild Hovdan ble aldri kreditert for dokumentarfilmene «Hallo Oslo!» og «Norske kulturpersonligheter», som ble vist som forfilm på kino i 1931 og 1932.

87427 7f4a0 original
Edith Carlmars «Døden er et kjærtegn» (1949) ble inntil nylig regnet som Norges første film laget av en kvinnelig filmskaper.

Dette har Nasjonalbiblioteket funnet dokumentasjon på under arbeidet med prosjektet «Nordic Women in Film».

– Historisk sett har kvinners innsats innen filmproduksjon blitt underkommunisert, og ofte helt glemt, sier seksjonsleder ved Nasjonalbiblioteket Eirik Frisvold Hanssen. – Mange kvinner er overhodet ikke blitt kreditert for arbeidet de har utført, som i dette tilfellet med Alfhild Hovdan, forteller han.

Faksimilen: Alfhild Hovdan instruerer statister på Torshov i forbindelse med innspillingen av Hallo Oslo! Faksimile fra Dagbladet 12.9.1931.

Det var under arbeidet med prosjektet og nettstedet Nordic Women in Film at Nasjonalbiblioteket fant dokumentasjon på Alfhild Hovdans regiarbeid. Prosjektet skriver om nordisk filmhistorie fra et feministisk perspektiv og har som mål å synliggjøre kvinnelige filmskapere og arbeidet de har gjort.

– Gjennom vårt digitale avissøk fant vi blant annet en artikkel i Dagbladet fra 1931 som viser at Alfhild Hovdan regisserte en del opptak i september det året, forteller Frisvold Hanssen.

– Hovdan laget altså disse filmene nesten to tiår før Edith Carlmar, som blir regnet som Norges første kvinnelige filmskaper, regisserte «Døden er et kjærtegn» i 1949.

Løfter frem drøyt 200 norske filmarbeidere

Nettstedet Nordic Women in Film vil inneholde biografier, filmografier, forskningsartikler og intervjuer knyttet til norske, svenske og danske kvinnelige filmarbeidere fra hele filmhistorien. Nasjonalbiblioteket har koordinert over 300 tekster knyttet til drøyt 200 norske filmarbeidere, skrevet av et tjuetalls bidragsytere. Disse blir lagt ut på nettstedet sammen med flere hundre fotografier.

– Personene vi skriver om har i hovedsak nøkkelfunksjoner som regissør, produsent, manusforfatter, klipper eller fotograf. Samtidig er det viktig for oss å vise bredden av fagfunksjoner som kvinner har hatt i norsk filmproduksjon og å løfte frem kvinner som har hatt betydning for norsk filmkultur i allmennhet, som kinosjefer og filmkritikere, sier Frisvold Hanssen.

Dynamisk og dekorert

Alfhild Hovdan (1904–1982) var mest kjent som turistsjef for Oslo gjennom mer enn 40 år. Hun ble beskrevet som uredd, dynamisk og kontroversiell, og stod bak ideen om å sende juletre til London hvert år. Hovdan startet yrkeslivet som journalist. Hun skrev om kunst, teater og film i kvinnebladet Urd, var korrespondent og frilanser for danske og svenske aviser og jobbet delvis for Svensk Filmindustri. Hovdan var aktiv i motstandsbevegelsen under Andre verdenskrig, der hun blant annet organiserte kurér- og fluktruter. Hun fikk Kongens fortjenstemedalje i gull, og Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen.