– Da det begynte å hagle sinte klager, ble vi mer usikre
Torstein Greni var Norges representant i Radio Lions i fjor. Han tilbragte seks intense dager med hete diskusjoner i kjølige fasiliteter.
KF: Hvilke norske jobber tror du kan ha vinnersjanser?
– Jeg kommer til å bli trøtt hvis ikke SMFB får noe for Diesel eller Geox. Anoraks Kaizervirus og Amnestys, Nei er nei fra Try bør jo også hanke inn noe. Ellers er jeg ivrig på Melkerampa til SDG skal hente hjem fame, tross utbredt laktoseallergi hos en del av de asiatiske jurymedlemmene.
KF: Utenlandske favoritter
– Jeg satt i juryen med Roberto fra Sao Paolo i fjor. Han har spammet meg med jobbene sine i snart et år nå. Hjernvasken har tydeligvis funket, for nå synes jeg tre av dem er så bra at de trygt bør kunne favoriseres; Gif-guy fra Flying Horse. Gøy ikke sant? Real beauty sketches fra Dove har rukket å bli verdens mest sette reklame noen sinne, og med historiens tredje mest delte link har nok den Cannesinnsendelsen megalave odds. Ja, og så Cokka da, tidstypisk og aktuell med sin Crazy for good-kampanje. Søt som brus.
KF: Hva er ditt beste og verste Cannes-minne?
– Bakismorgenen etter den avsluttende juryfesten i fjor er på verstinglista. Vi hadde diskutert oss døve i siste jurymøtet dagen i forveien og gitt Grand Prix til en ikke hørbar lydfrekvens. Det var en innovativ idé og en reklame for et outdoor-magasin, som vi mente fortjente utmerkelsen. Da det begynte å hagle sinte klager på ulike språk på morrakvisten, ble vi mer usikre. Visstnok hadde man ikke godt nok forskningsmessig grunnlag for å hevde at frekvensen faktisk virket - noe casefilmen selvfølgelig ikke tok høyde for.
– Senere samme dag, fikk den enkle karen fra Drammen muligheten til å håndhilse på sigarneven til sjølveste Bill Clinton fra Amerika. Da tok dagen seg opp igjen, og gav meg mitt beste Cannes-minne. Naturen er sånn, den vil ha balanse. Men når sant skal sies ble det aldri noen hand shake, fordi jeg måtte rekke et fly, så da slutta det litt trist likevel.
