– David mot Goliat
Cannes Lions: Som kjent vant Try/Apt gull i kategorien PR, med «Nei er nei»-kampanjen for Amnesty. Jobben har for lengst skapt stor oppmerksomhet og anerkjennelse verden rundt, og har vunnet flere priser. Vi har snakket med to av de kreative som står bak seieren.
I et leilighetskompleks i Rue d’ Antibes bor hele Try. Lars Joachim og Egil Pay inviterte oss inn i en enorm stue der de satt og jobbet. Teamet begynte å jobbe sammen i Dinamo, sent i 1999. Etter åtte år der, gikk ferden videre til Try hvor de nå har jobbet i seks år.
KF: Hvordan føles det å vinne gulløve igjen?
– Det er utrolig gøy! Det kom ganske brått på, vi var i Norge og stressa for å bli ferdige til å dra ned hit. Vi hørte at Try/Apt var de eneste som ikke kom på scenen for å ta i mot løven. Men da vi fikk vite dette ga vi hverandre den lengste klemmen vi noen gang har gitt hverandre på 14 år.
– Det er helt utrolig å vinne gull i Cannes, men spesielt hyggelig å vinne gull for denne jobben. Og kampanjen har vist seg å ha så gode resultater og man har faktisk gjort en forskjell i form at man kanskje får endret en lov.
– Tror den jobben tjener på akkurat dette lovforslaget som kom i våres. Det gjør at den blir enda sterkere.
Gode samarbeidspartnere
– Briefen var ganske takknemlig. Det er liksom David mot Goliat. En urettferdig bestemmelse i loven som du skal prøve å gjøre noe med, for Amnesty mot autoritetene. Og de fleste har en sterk følelse på at loven i dag ikke kan være riktig. Veldig kult utgangspunkt.
– Dessuten var dette en stor dugnad, og vi er utrolig takknmelige for alle vi fikk med oss. Blant annet One Big Happy Family, hvor Mone Mikkelsen og Hans Petter Moland kasta seg rundt. Det er faktisk datteren til Hans Petter Moland som spiller den vanskelige hovedrollen. Og da var jo hun jo bare 16 år gammel. Gutten som spiller overgriper, er heller ikke en morsom rolle å spille.
– Det var ganske tung stemning på settet. Og vi var alle ganske utmatta etterpå.
Faremo inn på teppet
– Jobben vokste og skapte etter hvert stor debatt. Vi fikk Grete Faremo inn på teppet, og saken fikk stor medieoppmerksomhet. Så ble det stille en stund, men Amnesty har hele tiden lobbet og fulgt opp, og til slutt kom lovforslaget på banen.
KF: Tenkte dere noen gang på underveis i arbeidsprosessen at denne jobben kunne nå så langt?
– Vi tenkte at det var et innmari stort potensial i saken. For saken i seg selv føltes så urettferdig og det var vår oppgave å tydeliggjøre urettferdigheten og gjøre det tilgjengelig for folk.
– Løfte urettferdigheten, vise den, gjøre den så sterk som mulig.
De to fortalte at det ble avdekket ganske skremmende holdninger blant unge gutter i en undersøkelse Amnesty har foretatt. Der gråsonene er store og at et nei ikke nødvendigvis betyr nei.
Hvordan voldtekt defineres
– Det var også viktig for Amnesty og fortelle unge gutter hva voldtekt faktisk er. Undersøkelsene viste at de ikke helt vet hvor grensene går, og loven var med på å gjøre dette uklart. For i dag heter det voldtekt kun dersom det er brukt vold og trusler.
– Et seksuelt overgrep er også forbudt, men har en adskillig lavere strafferamme.
KF: Når er det lovforslaget skal behandles?
– Vi tror det er i høst, uten at vi er helt sikre på det.
Etter et kort og hyggelig møte avrunder Lars Joachim og Egil Pay mykt og ærlig med at det alltid er veldig hyggelig å kunne jobbe med slike saker som føles litt nærmere hjertet. Og det i arbeidstida.
