Electricbrandy legger ned
Tirsdag annonserte det vesle oslobyrået Electricbrandy at det hele er over. Grunnen til nedleggelsen er at byrået aldri fikk det til å drive lønnsomt. Mot slutten besto byrået av Calle Hägg, Unni Amundsen (ikke på bildet), Thomas Anker og Linn Ramm Østgaard. Øivind Breen (i midten til høyre), en av de opprinnelige gründerne, sluttet i byrået i januar.
Slik fortalte byrået omverden om sitt endelikt på Facebook:
«Et eventyr er over, Electricbrandy er slutt. Sist uke måtte vi kaste inn håndkle. Vi var en stor idé, vi var en dristig tanke og vi ville forandre noe. På døra vår stod det «agency-academy-gallery». På plakatene stod det «en ny reklamebyråmodell er født». På kleshengerne våre hang det bilder av flinke folk i nettverket. I arkivene hadde vi 70 kreatører fra Norge, Sverige, Danmark, Nederland, USA og Australia.
Og kontoret vårt var sist sommers mest fotograferte turistattraksjon på Christiania Torg. Electricbrandy er over, men minnene om oss lever uansett i mange fotobøker over hele verden. Kanskje vil de kinesiske arkitektene som syntes vi var mer spennende enn Snøhetta (sa de), begynne å bruke paller i innredning av kontorer? Det vil skape et uendelig marked for de promilledømte snekkerne på Ilseng.
Electricbrandy begynte i full fart for tre år siden og åpningshastigheten gav oss god grunn til å tro at det var plass til minst en anderledes aktør i markedet for reklamebyråer som i bunn og grunn lever av å være anderledes. Men det var det ikke. Ihvertfall ikke i vår fasong. Det alle elsket som konsept, var det for få som faktisk brukte. Nettverksmodellen som ute i verden ble kalt «the future of advertising» er kanskje framtida, men vi har smertelig erfart at nåtiden til slutt velger den vanlige trygge byråløsningen.
Det har vært en spennende reise. Og vi takker alle dere som har vært med oss, enten dere har vært en del av oss og i vårt nettverk, vært våre oppdragsgivere, likt oss eller vært blant våre venner. Vi hadde trua og det er mulig den kan flytte fjell, men det var dessverre ikke noe å leve av …»
