Landet der drosjesjåføren bestemmer
Landets bokhandlere mottar i disse dager førsteopplaget av «Statsminister Fahr & sønn. Barna som forsvant». En bok der forfatter Lars Joachim Grimstad presenterer et temmelig absurd univers, som likevel er gjenkjennelig som et slags Norge. Ifølge Dagbladets positive anmeldelse er resultatet en bok som er både er «fornøyelig», «ellevill» og «underholdende».
Grimstad demonstrerte sin tøylesløse fantasi for Aschehoug allerede for noen år siden, da han og makker Egil Pay samarbeidet med Jo Nesbø om den Gullblyant-premierte Doktor Proktor-utstillingen på Naturhistorisk museum, hvor de sammen lagde den tilhørende utstillingskatalogen.
– Jeg har vel hele tiden tenkt at jeg en dag skulle skrive bok, kanskje til og med en voksenbok, men jeg er glad for at jeg begynte med en for barn, forteller han til kreativtforum.no.
Meninger om det meste. «Statsminister Fahr & sønn. Barna som forsvant» er imidlertid ikke for de aller minste, over 300 sider lang som den er, og med mystiske barneforsvinninger sentralt i narrativet. Boken er påvirket av Grimstads fascinasjon for drosjesjåfører og deres selvbestaltede rett som meningsbærere i samfunnsdebatten.
– Norske taxisjåfører har meninger om et meste. Jeg har ofte tenkt i mitt stille sinn at «jeg lurer på hvordan ting hadde vært dersom du fikk bestemme», og det ble altså utgangspunktet for boka: En forbanna drosjesjåfør som klager på at det er for mange hull i veien, at det er for dyrt å kjøre bil, og at det er for mye luft i potetgullposen. Etter å ha fått beskjed av sin mor om å gjøre noe med det i stedet for å syte hele tiden, gjør han nettopp det ved å bli statsminister.
KF: Saklig.
– Han kommer til makten ved å stifte Mer-partiet, som kort fortalt har som politisk plattform å skaffe folket mer av det de liker og mindre av det folk ikke liker. Sånt funker jo i Norge.
KF: Aner vi et glimt av den Lars Joachim Grimstad som studerte statsvitenskap før han ble reklamemann?
– Jeg er fremdeles en politisk nerd, en sånn som reiser til USA for å delta i presidentvalgvaken, noe jeg skal i år. Men boken er ikke en veldig pedagogisk-politisk bok, men har snarere noen små kommentarer til hvordan den politiske debatten er på vei. Og grepet er først og fremst gjort for å komme inn i statsminister-universet, som er et interessant sted å være. I praksis handler det jo like mye om statsministerens sønn, Finn Fahr.
Faren, altså statsministeren, heter Teddy Fahr. Derav bokens tittel.
KF: Litt skummelt å være debutant?
– Det blir litt i overkant spennende nå som boken begynner å leve sitt eget liv. Jeg har en viss anelse om at den egentlig er litt for lang til å være kommersielt gangbar, selv om jeg har kuttet masse i det opprinnelige manuset. Nå begynner faktisk boka på kapittel fire.
En øvelse i disiplin. KF: Er det et mål å bli heltidsforfatter?
– Jeg tror det først og fremst er en terapeutisk greie for å takle å bli 40 år (Grimstad har bursdag samme dag som han bokdebuterer).
– I tillegg stiller det behovet for å gjøre noe annet. Å bruke andre sider av seg selv er noe alle får behov for etter hvert, tror jeg. Rik blir jeg neppe: Fjorårets bestselgende barnebokdebutant solgte 300 eksemplarer over disk.
Boken har kommet til etter arbeidstid, noe som har medført mindre tid til TV-titting og sosiale medier.
– Jeg leverte førti sider om gangen til forlaget og hadde hele tiden en deadline å jobbe mot, slik at det ikke skulle ende opp som et halvgjort prosjekt i skuffen.
Får fem prosent. KF: Du jobber vanligvis i tospann med Egil Pay, i tillegg til resten av teamet fra Try. Hvordan har det vært å jobbe alene?
– Jeg og Egil har hatt et profesjonelt ekteskap i 12 år, og han slapp ikke helt unna denne gangen heller. Jeg har sparret litt idé med ham og testet ut ting. Han skal få fem prosent av de enorme inntektene dette vil generere.
KF: Hva har vært den største kontrasten til det du arbeider med til daglig?
– Å skulle lage en lang fortelling, der jeg vanligvis begrenser meg til et format på 40 sekunder. Men selv når du jobber på et større lerret handler det om å bryte elementene ned i små oppgaver, og passe på at alt drar i samme retning. Og det er jeg fremdeles spent på om jeg har fått til. Men, herregud, så gøy det har vært! Skikkelig kult. Derfor håper jeg at jeg ikke går fullstendig på trynet, slik at jeg kan skrive flere bøker.
«Statsminister Fahr & sønn. Barna som forsvant» er utgitt på Aschehoug forlag og slippes i dag.
