På designjakt i Uganda
Etter en lang søkeprosess og med god assistanse av lokale designere Ivan Barigye og Brenda Asiimwe var vi godt forberedt til å velge kandidater for intervjurundene. Siden Ugandisk utdannelse innen design er ganske annerledes enn i Norge, var det en god blanding av utdannede designere og selvlærte som ble valgt ut til siste runde.
Kulturforskjeller. Vi var i utgangspunktet forberedt på at nivået på designerne kunne avvike fra det vi var vant med, men vi ble fort positivt overrasket. Flere av designerne ville absolutt ha hevdet seg også om de konkurrerte med talenter hjemme i Norge.
I intervjurundene snakket vi mye om forskjeller på Uganda og Norge, som viser seg å være mange. I Uganda er det for eksempel mer frekt å si nei enn å si ja, men lyve. Dette bød på flere misforståelser. Det er heller ikke særlig høflig å avbryte møter eller å ikke ta seg tid til sine kolleger. Det er dermed mindre uhøflig å være litt forsinket til neste møte enn å avbryte ett møte, noe som gjorde det særdeles vanskelig å ha mer enn ett møte om dagen. Vi gikk fort over til African Time og senket tempoet.
I Uganda, som de fleste andre land utover Norge, har man en noe mer hierarkisk oppdeling, og det er få som sier sin overordnede i mot. Dette kan skape mye forsinkelser i prosjekter når fagpersoner sitter med kunnskap som er vital for prosjektet, men som ikke deler dette, fordi det strider med hva sjefen har sagt.
Fra Uganda til Norge. Da de små kulturelle forskjellene var ferdig debattert lot vi oss inspirere og imponere av de fire siste utvalgte kandidatene, og konkurransen var hard. Vi var uansett 100 prosent sikre på vår finalekandidat er rett mann! Han arbeider i dag hos Scanad, Afrikas største reklamebyrå, men ville gjerne gi opp jobben der for å prøve seg som designer i Norge. Med sin internasjonale stil, mange års erfaring og inspirerende webdesign gleder vi oss til å få vår finalekandidat på plass. Dette vil gi oss nye spennende impulser samt hjelpe oss å løfte blikket hva gjelder markedsforståelse og hvordan ting kan løses.
Vi besøkte også flere reklamebyråer i Kampala og kom frem til at designprosessen der var ganske lik prosessene her hjemme.
Andre del av turen gikk med til å besøke prosjekter hos FN (World Food Program) i Nord-Uganda, nærmere bestemt Moroto. Dette er en fattig region som har vært herjet av krig i 10 år. Synne Christiansen og Kristoffer Leivestad-Olsen fra Design uten Grenser (Norsk Form) ville se på hvordan industri eller løsningsdesign kan hjelpe hverdagen særlig for kvinner i regionen.
Sparer liv og natur. Vi fikk besøke en landsby utenfor Moroto og hørte om spesielt ett prosjekt som hadde vært særdeles vellykket, en energibesparende leirovn. Kvinnene i Karamoja må gå mellom 5 og 15 km 2 x ukentlig for å finne ved. De må gå i svært farlige områder, der voldtekt og drap av kvinner er vanlig. Denne ovnen har redusert energibehovet, og kvinnene henter nå ved kun to ganger hver tredje uke. Kvinnene har større sjanse for å overleve og avskoging reduseres. Design uten Grenser skal samarbeide med WFP om utvikling av produkter og løsninger i tilknytning til vann, energi og oppbevaring av mat, der kvinner i Karamoja-regionen er i fokus. Vi i Design Container skal se på hvordan grafisk design kan brukes til forklaringer, utdanningskampanjer eller andre virkemidler som gjør hverdagen enklere.
Tilbake i Oslo er vi fulle av inspirasjon og ideer. Vi har funnet ut at Design er et internasjonalt språk.
Foto: Linn-Cecilie Linnemann og Synne Christiansen.
Om Design Uten Grenser. Design uten grenser benytter designeres kreative og analytiske evner til å løse utfordringer i utviklingsland. Bruk av design i utviklingsprosesser fører til bedre levekår, næringsutvikling og mer effektiv nødhjelp.
Design uten grenser organiserer utplassering av designere fra sør i norske bedrifter i en periode på 12 måneder. Designerne er ferdig utdannede fagfolk fra universitetene Rafael Landivar i Guatemala og Makerere i Uganda, og har ekspertise innen design, arkitektur eller ingeniørfag.
Utvekslingen er en vinn-vinn situasjon for begge parter. Erfaringen øker designernes fagkompetanse og anses som nyttig for deres fremtidige karriere. De norske bedriftene på sin side, nyter godt av faglig kunnskap og kulturell inspirasjon. I et større samfunnsperspektiv bidrar kompetansehevingen til utvikling av fagmiljøet i designernes hjemland.
