Slik blir Gulltaggen 2.0

INMA ønsker å revitalisere Gulltaggen-konkurransen, og kutter antall kategorier til beinet på veien.


– Ettersom faget vårt er i stadig endring, har Gulltaggen est ut med stadig nye kategorier. Ambisjonen med dette arbeidet har vært å lage kategorier som tåler tidens tann, sier INMA styremedlem Paal Tarjei Aasheim.

Det føltes på tide å gjøre en slik ekstrem oppussing nå som Gulltaggen går inn i sitt femtende år.

– Vi har fokusert på to oppgaver: Hvordan gjøre Gulltaggen viktigere, og hvordan sikre at prisutdelingen blir spennende, sier Aasheim.

Faggruppen bak Gulltaggen 2.0 består av en bredt sammensatt gruppe personer fra Dist, Dinamo, Hyper interaktiv, McCann, Try/Apt, INMAs administrasjon og Finn.no.

Kutter kategoriene.
Etter årets konkurranse besto Gulltaggen av hele 18 kategorier. Den var vokst seg større og større parallelt med utviklingen i den digitale bransjen, men kategoriene var blitt så spissede at antallet bidrag i hver kategori var beskjedent.

Frem til i dag har Gulltaggen premiert de som er best til å utnytte ulike digitale virkemidler. Men digitalfaget er dynamisk og i konstant utvikling, og uansett hvor mange ulike virkemidler som premieres, vil det alltid være noen som mangler.

– Nå har vi skiftet fokus, og valgt å kutte ganske brutalt i antall kategorier. Da står vi igjen med ni kategorier, som rommer alle de tidligere kategoriene. Og det som bestemmer hvor en jobb hører hjemme, er målsetningen. Vi må spørre «Hva var oppgaven?». Gulltaggen er fortsatt en idékonkurranse, men nå har vi flyttet fokus fra håndverk til kreativ problemløsing, sier Aasheim.

De nye kategoriene er:

• Information
. Denne kategorien skal belønne arbeider som klarer å formidle kunnskap på en ny og effektiv måte, gjerne for å lære målgruppen noe de ikke visste fra før.

• Attention
. Denne kategorien skal belønne arbeider som evner å tilrive seg ekstra stor oppmerksomhet, gjerne langt ut over det annonsøren har betalt for.

• Reputation. Denne kategorien skal belønne arbeider som bygger sympati og preferanse for å gi avsenderen en tydelig posisjon, og gjerne styrke deres omdømme.

• Activation. Denne kategorien skal belønne arbeider som evner å utløse konkrete og verdifulle handlinger, gjerne (men ikke nødvendigvis) handling av varer.

• Relation.
Denne kategorien skal belønne arbeider som evner å knytte sterke bånd og skape økt lojalitet, gjerne gjennom å invitere til dialog og engasjement.

I tillegg kommer spesialprisene Grand Prix, Nordisk studentarbeid, Årets Sølvtagg og Gulltaggens ærespris.

Ny formålsparagraf
. I tråd med det øvrige arbeidet med konkurransen, måtte også formålsparagrafen pusses opp. Kort og konkret lyder den i dag slik:

«Gulltaggen skal inspirere bransjen til å lage digitale virkemidler som løser kommunikasjonsoppgaver på en innovativ måte – slik at de skaper resultater og stolthet, både i Norge og resten av verden.»

Tilbake til Gull, Sølv og Bronse. Noe av kritikken Gulltaggen mottok etter årets prisutdelig gikk på at det kun ble premiert Gull og Grand Prix. – Shortlist ble introdusert første gang, som et alternativ til sølv og bronse. Det ble ikke godt mottatt, og da det heller ikke ga den ønskede effekten, som ekstra spenning og mer publisitet i forkant av prisutdelingen, har vi valgt å gå bort fra offentliggjøring av shortlist, og tilbake til de tradisjonelle pallplassene, sier jurygeneral Dennis Tönnkvist.

Storjury
. Nytt av året er også Storjuryen. Storjuryen vil bestå av jurygeneral, fotsoldat (påtroppende jurygeneral for 2014) samt alle jurylederne (kat. 1-5). Storjuyens oppgave blir å kvalitetssikre alle metallene, samt å nominere kandidater til æresprisen. I tillegg vil alle gull automatisk gå videre til en super-finale, hvor storjuryen kårer én Grand Prix-vinner.

– I mine øyne er en verdig Grand Prix-vinner det beste av det beste som ble lagd i fjor. Samtidig skal den vise hvor bransjen er på vei, og den skal skape misunnelse. En Grand Prix skal få folk til å tenke «Shit, den skulle jeg ønske jeg hadde lagd!», sier jurygeneral, Dennis Tönnkvist.