Tredimensjonale designgrep i den store Vigeland-utstillingen

Gustav Vigeland (1869-1943) er en av de største norske kunstnerne gjennom alle tider og i forbindelse med 150-årsmarkeringen og Vigelandjubileet, var det Torsteinsen Design med sin brede erfaring innenfor utstillingsdesign for de store norske kunstinstitusjonene, som fikk oppdraget med å utvikle designkonseptet for Vigelandjubileets utstilling «PARALLELLER. Vigeland og hans samtidige.»

Store innlån fra noen av verdens fremste kunstinstitusjoner, slik som Musée Rodin, Muséee d’Orsay og Musée du Louvre har gjort oppgaven ekstra attraktiv, og med stort fokus på blant annet sikkerhet.

– Vi har nærmet oss oppgaven med en viss ærefrykt og med tydelige tanker rundt hvordan tilførte designelementer kunne forholde seg til utstillingens innhold, sier interiørarkitekt Solveig Torsteinsen.

– Med bred erfaring innen arkitektur og rom, tok vi utgangspunkt både i kunsten og arkitekturen ved Vigeland-museet. Kunsten til Gustav Vigeland og bygget som huser hans arbeider, oppfattes nesten uadskillelige, et slags gesamtkunstverk. Det er en naturlig følge av at museet opprinnelig var bygget som atelier og bolig for Vigeland selv. Han påvirket opplagt omgivelsene sine, og det var her han skapte de fleste av mesterverkene sine, sier Torsteinsen (avbildet under. Saken fortsetter under bildet).

Ingen hvite saler

På Vigeland-museet finnes ingen hvite saler slik som ved moderne museumsbygg.

– En jubileumsutstilling skal både måtte skille seg fra det eksisterende, det publikum kjenner fra før, og samtidig kaste nytt lys over Vigeland som kunstner. Mange av Vigelands verk fra museets samling skulle inngå i jubileumsutstillingen, samtidig som noen av salene faktisk er fredet i sin helhet, sier Solveig Torsteinsen.

Jubileumsutstillingen åpnet for en unik mulighet til å skape en helt ny måte å se Vigeland på.

– Jubileumsutstillingens design måtte ta hensyn til fredningen. Dermed varierte det hvor mange skulpturer man kunne ha i de ulike salene. I noen saler ville Vigelands kunst utgjøre nesten alle viste arbeider, mens i andre saler kunne vi spille litt friere, og la et eller to arbeider utgjøre den røde tråden som ledet videre til neste sal, sier Torsteinsen.

Alle i samarbeidet ønsket at utstillingen ikke skulle fremstå som iscenesatt. For kuratorene Guri Skuggen og Jarle Strømodden ved Vigeland-museet var det viktig at kunsten skulle vises på sine egne premisser – klassisk, monumental, stillferdig.

– Som utstillingsdesignere var vårt fokus å fremme kunstnerisk visjon og legge til rette for gode publikumsopplevelser i samarbeid med utstiller. Kunsten skulle stå i fokus. Tilføyelser holdes til et minimum, sier Torsteinsen.

Derfor valgte de bort å ty til åpenbare designkontraster, men snarere ta et blikk på Vigelands egen samtid for inspirasjon, fremfor å ta utgangspunkt vår egen tid.

– Ideen ble å lage klassiske utstillingselementer med en kvalitet som forholdt seg til kunsten og en form som underordnet seg kunsten. Vi valgte å utforske materialitet, på samme måte som skulpturene er materialbasert kunst. Som interiørarkitekter og møbeldesignere, var visjonen at utstillingselementene skulle ha referanser til klassisk møbelkunst, sier Torsteinsen.

Vigeland-museets nyklassisistiske bygg ble dermed en del av inspirasjonen, med en mettet fargepalett, mørke eikedører, terrassogulv, montre i smijern og enkelte detaljer i messing, alt avstemt og tidsmessig. Valget falt på gjennomgående bruk av mørkbeiset eik til sokler. Deres enkle form er på linje med eksisterende gråmalte sokler, mens materialvalget løfter kvalitetsopplevelsen og skaper samhørighet med arkitektoniske detaljer.

For å tilføye en liten kontrast i mengden av sokler, fikk enkelte verk lettere sokler i en kombinasjon av eik og svarte stålunderstell, med inspirasjon hentet fra Vigelands originalmontere. Slik fikk mesterverkene fra Vigeland, Meunier, Rodin, Bourdelle og Maillol den eksklusive presentasjonen de fortjener.

– Både vi på Vigeland-museet og publikum er begeistret over resultatet. Måten utstillingsdesignen tar opp materialene i bygget, slik som eik og messing, gir en god historiefortelling og en rød tråd gjennom hele jubileumsutstillingen, sier kurator Guri Skuggen ved Vigeland-museet.

– Etikettene på soklene er laget i messing og har en klar referanse i øvrig original skilting på museet. Med utgangspunkt i materialitet og opplevd kvalitet, var dette et riktig valg når vi skulle merke kunstverkene med kunstner og tittel, sier Torsteinsen.

360

Så godt som alle verkene er plassert på gulv slik at publikum kan betrakte skulpturene fritt fra alle sider.

– Etikettene er helt særegne og det er også noe vi ser at skaper glede hos de som ser utstillingen. Etikettene er nærmest «brettet» rundt hjørnene på soklene, nettopp for å markere at verkene i sitt vesen er tre-dimensjonale og for å oppmuntre besøkende til å bevege seg rundt hver enkelt skulptur, sier Torsteinsen.

– Det er en spennende og god effekt i de brettede etikettene i messing. En slik utstillingsdesign utfordrer den som betrakter til å bevege seg rundt hele skulpturen. Man kan si at designgrepet er å insistere på at kunstverket sees fra alle kanter. Materialvalg spiller på lag med interiørets fargepalett og arkitekturen i bygget for øvrig, og skaper den finstemte stemningen Vigeland-museet er så kjent for, sier kurator Jarle Strømodden, museumsleder ved Vigeland-museet.

Eget skriftsnitt

Både etiketter og veggtekster ble utarbeidet i samarbeid med NODE, som hadde ansvar for grafisk design i jubileumsutstillingen. NODE og Ellmer Stefan utformet skriftsnittet Gustav Display til Vigelandjubileet. Som et element for skriftsnittet ligger en bred strek, en understreking, som refererer til skulpturens «sokkel», et konstant element i Vigelands skulpturer. Tekst til hvert tema og utvalgte sitater ble skåret i mørk, matt folie og montert direkte på vegg. På denne måten formidler man i utstillingen informasjon uten å tilføye romlige elementer og trekke oppmerksomhet fra kunsten.

De franske mesterverkene som samstilles med Gustav Vigeland gjør at utviklingen i Vigelands kunstnerskap settes inn i en større kunsthistorisk sammenheng. Utstillingen fokuserer på Vigelands egen interesse for de utvalgte kunstnerne, de formale og tematiske likhetene og forskjellene mellom arbeidene, samt Vigelands utvikling mot et mer stilisert formspråk, kontekstualisert gjennom en sammenstilling med Maillol og Bourdelle.

Fakta:

I utstillingen presenteres Vigeland sammen med følgende kunstnere:

• Antoine-Louis Barye (1795-1875)
  
• Constantin Meunier (1831-1905)
  
• Auguste Rodin (1840-1917)
  
• Aristide Maillol (1861-1944)
  
• Antoine Bourdelle (1861- 1929)

Utstilte arbeider:

• 56 skulpturer av Gustav Vigeland
  
• 17 skulpturer av Auguste Rodin (11 innlånt fra Musée Rodin)
  
• Seks skulpturer av Constantin Meunier (fire innlånt fra Ny Carlsberg Glyptotek og to fra Musée d’Orsay)
  
• Fem skulpturer av Antoine Bourdelle (innlånt fra Musée Bourdelle)
  
• Fem skulpturer av Aristide Maillol (to innlånt fra Musée d’Orsay)
  
• Tre skulpturer av Antoine-Louis Barye (innlånt fra Musée d’Orsay/Musée du Louvre)
  
• I tillegg har Vigeland-museet lånt inn verker av Nasjonalmuseet og KODE.