Hva er kreativitet?
Jeg er i gang med mitt tredje år av en bachelorutdanning ved Norges Kreative Høyskole. Dette er en kreativ skole, og jeg har valgt et kreativt studie: Bachelor i kreativ markedskommunikasjon.
Et mylder av definisjoner
Forvirret var jeg i hvertfall da, og disse spørsmålene fortsatte å spinne rundt i hodet mitt videre utover høsten. Vi hadde eksamen, og jeg klarte meg bra, til tross for at jeg enda ikke følte at det kreative i meg hadde blomstret. Jeg hadde lært om kreative metoder, lest pensum og hatt brainstorming og diskusjoner med klassen. Vi fikk mange gode og nytenkende ideer, men det var vanskelig å vite hvor dette kom fra. For hvert nye fag vi hadde, var det ulike definisjoner på kreativitet. Vi hadde kreativ skriving, kreative metoder, kreativitet i team og så videre. Det virket ikke som det fantes en struktur for hvordan det kreative ble brukt i hvert fag. Til slutt begynte jeg å notere hver eneste definisjon på begrepet, og samlet alle disse i en liten bok. Kjente skuespillere, historikere og forfattere havnet i boken min, som jeg begynte å ta med meg overalt.
Jeg svarte alltid «markedskommunikasjon» på spørsmål om hva jeg studerte. Hadde jeg svart «kreativ markedskommunikasjon» ville samtlige spurt hva det var som gjorde fagene så kreative og hva som var ulikt andre bachelor-studier i markedskommunikasjon. Siden jeg ikke visste svaret droppet jeg hele ordet. Alle var fornøyde. Bortsett fra meg. Jeg måtte jo klare å finne ut hva jeg studerte, for å få ro i sjelen og innsikt i eget studie.
Skape, koble, involvere
Google ble min beste venn i denne reisen på forståelse. Det første som kom opp i søkefeltet var den latinske oversettelsen og betydningen av ordet. Kreativitet: Creare, å skape. Okei, jeg skulle skape noe. Et produkt, en tanke, en idè? Jeg ble ikke så mye klokere. Latin er uansett et vanskelig språk, det fikk vente til senere. Deretter prøvde jeg å finne en enklere betydning.
En av lærerne sa følgende: «Kreativitet handler om å øke budskapets involveringsemne». Han forklarte óg at kreativitet betyr å opparbeide et kreativt grunnsyn slik at vi kan planlegge og utvikle kreative strategier. To definisjoner, en og samme mann. Kanskje han heller ikke var helt sikker på hva det var?
Jeg er en apple-fan. iPhone, iPod og MacBook har for lengst erstattet den gamle Nokia’n og HP-pcen. Da jeg fant Steve Jobs’ definisjon på begrepet kreativitet var det jo opplagt at dette skulle bli min lederstjerne til en dypere forståelse. «Kreativitet er å koble ting», sa han. En kort setning. Fem ord, det var alt. «koble ting». Hva slags ting? Maskiner? Mat? Tanker?
Kollektiv kreativitet
Så kom jeg over enda en definisjon. John Kao, professor på Harvard Business School i USA, har uttalt: «Kreativitet er å ha to motstridende tanker i hodet på en gang». Hvis dette var sant, ville jo det bety at det skjedde noe kreativt i hjernen min uten at jeg selv var klar over det. Kanskje satt jeg og klekket ut tidenes mest kreative plan? Disse tankene holdt jeg for meg selv, og ifølge Ed Catmull, som har skrevet «How Pixar fosters collective creativity» var jeg dermed ikke kreativ. Han sa nemlig: «Creativity involves a large number of people from different disciplines working effectively together to solve a great many problems». Denne teorien motsier Kaos teori, og jeg var igjen på bar bakke. For å bli kreativ måtte jeg altså jobbe med mange andre, som ikke gjør det samme som meg.
Jeg fikk deretter jobb som prosjektmedarbeider for en organisasjon som heter KREM. KREM står for kreativt mangfold, utvilsomt det perfekte stedet å utvikle kreativitet sammen med folk med ulik bakgrunn. I tillegg ble jeg med i markedsavdelingen til Gullkalven 2014, hvor jeg fikk møte mange inspirerende mennesker fra Westerdals Oslo ACT. Disse to tiltakene skulle bli min vei mot kreativiteten.
Underveis i mine travle høstdager med jobb, prosjekter, skole og nye vennskap førte skjebnen meg inn på enda en ny sti, den interessante artikkelen, «The weird rules of creativity» av Robert I. Sutton, hvor det tydelig står: «Creativity is a function of quantity of work produced». Skulle jeg bli kreativ på Suttons betingelser, måtte jeg gå i gang med noe produktivt. Jeg kjøpte meg et tegnebrett og glemte tid og sted mens jeg satt og prøvde å overføre bilder av zebraer, hus og trær over på et hvitt ark i photoshop. Tegningene mine ble fysiske da jeg printet dem ut og hengte dem opp på veggen. Jeg følte meg ganske så kreativ på dette tidspunktet, men i teorien var jo alt jeg hadde gjort å kopiere andres arbeid. Det gikk mye i strekmenn i min oppvekst, selv om mamma forsøkte å melde meg på tegnekurs. Tidlig fant hun ut at talentet mitt ikke lå her, og jeg fikk begynne på svømmekurs i stedet. Kanskje var det her det gikk galt.
Mellom kaos og struktur
En av mine favorittdefinisjoner på kreativitet kommer fra en anonym person som var med i et intervju gjort av Nicholas Ind og Cameron Watt i artikkelen «How brands determine organizational creativity»: «Creativity isn’t chaos, Creativity isn’t structure, Creativity isn’t ideas, Creativity is letting chaos meet structure. That is where creativity is found».
Selv om denne setningen ikke forklarer nøyaktig hva kreativitet er, får man en forståelse av hva det ikke er. Man får også en forklaring på hvor man kan oppnå kreativitet, midt imellom kaos og struktur. Etter å ha lest om ulike metoder for å bli kreativ gjennom evig kaos og at struktur hemmer de kreative evnene man har, følte jeg en viss ro over at jeg slapp å endre livsstil for å oppnå målet mitt. Jeg er en veldig strukturert person, og liker å ha det ryddig rundt meg. Med denne definisjonen følte jeg derfor at kreativitet kanskje ikke var så umulig å oppnå. Det var kanskje nok å ikke sette tuben på tannkremen et par ganger i uken.
Slik fortsatte hverdagene mine, halvveis strukturert og halvveis kaos, men denne kreativiteten var ingen sted å finne. Jakten stoppet brått opp da jeg fikk høre hva Mihaly Csickzentmihaly mente om kreativitet. Han knuste mine drømmer om å en gang kunne bli et kreativt menneske, for ifølge Csickzentmihaly må man skape noe så banebrytende at det vil revolusjonere samfunnet vårt. Det må være så stort at alle vet om det, og det skal være vanskelig å oppnå dette. Man må i gjennom mange ulike hindringer og «gatekeepers» for å klare å bli kreativ. Så langt var jeg ikke sikker på at jeg var villig til å gå.
Min egen definisjon
Hver gang jeg følte jeg hadde vært kreativ, kom det alltid en viktig person og avkreftet dette med en annen påstand. Kanskje svaret lå i å slutte og lete etter definisjoner, og heller lage min egen? Da kunne det ihvertfall ikke bli feil. Og hvis de hadde rett til å lage en definisjon, burde også jeg ha den muligheten. Jeg prøvde meg frem og skrev ned alt det jeg tenkte kunne være kreativitet. Senere innså jeg jo at jeg drev på med akkurat det samme som alle de andre definisjons-lagerne. Jeg krympet kreativiteten og satte rammer. Jeg lagde en boks, hvor alt inni ble regnet som rett, og alt utenfor var galt. Det ble ikke mulig å tenke utenfor boksen hvis kreativitet skulle holdes innenfor fire rammer.
Man kan ikke temme kreativiteten. Man kan ikke beskrive den. Det er det mest fornuftige jeg har lært gjennom denne reisen mot forståelse, og det er det jeg skal ta med meg videre. Kanskje er jeg kreativ på en helt unik måte, og ingen av definisjonene egentlig passer til meg? Som Alfred Einstein sa: «Det som virkelig teller, er å aldri slutte å stille spørsmål.»
Maja Ludvigsen (21) går siste året av Bachelor i Kreativ Markedskommunikasjon på Norges kreative Høyskole.
