KF hjemme hos MK Norway

«Norway»-delen i MK Norway er der av flere gode årsaker. Den fremste er at MK Norway er et nasjonalt byrå med nasjonale kunder. Både østlendinger og andre har jo lett for å glemme at noen av landets største merkevarer har oppstått og forvaltes i vår tidligere hovedstad i vest.

– I middelalderen kom alle skipene inn fjorden, vi var en av fire hansabyer, et knutepunkt til både Russland, England, Europa og Baltikum. 300 meter nedenfor her, ved Fisketorget, handlet alt om handel. Det ga grunnlaget for det 400 år gamle selskapet Friele samt Toro, Rieber-familien, Hansa, og Kavli. Tunge merkevarer, sier Svein Roger Selle, partner og styreformann i MK Norway.

Han snakker fort. Ikke fordi vi har dårlig tid, men fordi det alltid er mye som skal ut. «Her» er Lille Øvregaten i Bergen, klemt mellom trange smau og pittoreske husklynger i steinkastavstand fra Fløybanen.

– Det er mye gamle penger innen eiendom og shipping her, samtidig kommer alt som drives av olje, gass og offshore-virksomhet fra denne regionen og Stavanger. Det er sinnsykt mye aktivitet. Bergen er provins samtidig som det har et tungt internasjonalt nærvær. Hvis du tar Fløyen får du utsikt over hele bruttonasjonalproduktet til Norge, forteller Selle.

«Serving customers since 1600»

Et besøk hos MK Norway i Bergen får lett et historisk sus over seg. Byrået ble etablert i 1969 og holdt først til nede på bryggen. Det frittstående huset de har hatt som tilholdssted siden åttitallet (da innredningen ble pusset opp sist) er fra 1600-tallet og har en fortid som bordell.

– Det var på det meste 176 horehus i Bergen under middelalderen. Så jo, vi er flinke på handel her i byen. Det er en kjempekul bygning, men det er et apehus å drive reklamebyrå i: Et kronglete lokale med fire etasjer og masse rom, slik at du kan være på jobb en hel dag uten å møte en kjeft, forteller Selle.

– Jeg har hørt rykter om at det finnes et rom hvor et nachspiel fra åttitallet holder på fremdeles, sier Thor Brødreskift, vår utmerkede fotograf for anledningen.

En blid kamelon

Primus Motor Svein Roger har opplevd adskillige sider av kommunikasjonsbransjen. Han er utdannet på merkevarelinjen på Handelshøyskolen og lærte PR hos Hans Geelmuyden i Geelmuyden.Kiese.

– Jeg var hans høyre hånd og første trainee, både jeg og Julie Brodtkorb ble opplært der.

Hun endte som kjent opp som statssekretær på statsministerens kontor. Han beveget seg inn i reklamebransjens irrganger da han tok over og ryddet opp i reklameavdelingen som GK hadde på nittitallet. Da Selle kom til Bergen i 2005 startet jobben med å bygge opp det som i dag er MK Norway

– Vi hadde navnet og huset, og en sterk historie helt fra 1969, men ellers var det stort sett nye epler. Jeg synes faktisk det er sinnssykt bra å lage et byrå med den profilen og de kundene. Vi er eneste byrået på Byråprofil som ikke har utgangspunkt i Oslo. Jeg er jækla stolt av den prestasjonen.

To byer, ett byrå

Nå har Svein Roger «trappet ned» og er ikke lenger administrerende direktør i byrået.

– Vi rekrutterte Britt Hege Karlsen internt til å lede den daglige driften, og det var lurt. Hun tar seg av alt jeg ikke er flink på, som å ha ansvaret for personalet, lønn og slikt. Jeg tror jeg er en god fanebærer og god til å lede, men jeg er neppe den beste til å sørge for at alle trives på jobben.

Byrået teller 25 mennesker totalt. Oslokontoret, bestående av omtrent seks personer (litt avhengig av hvilken side av Hardangervidda de til enhver tid befinner seg på), har holdt åpent i halvannet år og er en del av moderbyrået.

– Vi er det samme byrået med de samme kundene, men vi ligger to steder geografisk. Dette for å betjene kundene våre bedre. Vi har et møterom der videokonferanseutstyret alltid står på, så den nøtten har vi knekket. Nå har vi slått rot i Oslo, og det er viktig for å være på radaren. Hvis vi får det til der, ser vi ingen grunn til at vi ikke skal få det til andre steder, også utenlands. Jeg tenker om Einar Rustad Nilssen, konsulenten i Oslo, at han er en slags plassjef, slik de har i Statoil.

Plassjefen er ikke overraskende enig.

– Vi mener det er helt avgjørende at vi holder liv i «ett byrå, to byer»-tankegangen og ikke ender opp som MK Oslo, sier Rustad Nilssen.

– Bergensarven og det at vi ansetter folk fra andre kulturer og bransjer er noe som skiller oss ut fra konkurrentene. Vi har et bevisst forhold til at vi i Oslo jobber med bergenskunder og vice versa. Selv har jeg ansvaret for Chess og Tryg som begge holder til i Bergen, og det samme gjelder kreatører og prosjektledere. På denne måten sørger vi for å holde MK Norway-kulturen i live, og dette vil vi fortsatt gjøre når vi satser i utlandet. Alle jobber med alle. Det er nøkkelen.

Internasjonalt tilsnitt

De historiske linjene presser seg stadig på: En tredjedel av de som bodde i Bergen i middelalderen var utlendinger. Det er også mange av de som jobber i MK Norway i dag.

– Vi har en fra Canada som er prosjektleder, en kreativ leder som er meksikansk, en portugiser som ikke kan annet enn portugisisk og en amerikaner. Og alle de nye har vært ute i verden, blant annet Doffen, som har jobbet på Manhattan, forteller Selle.

Nevnte «Doffen» er art director Ole-Kristoffer Trellevik, med bakgrunn fra Crispin Porter + Bogusky og Leo Burnett. Meksikanske Armando Zuniga, med internasjonal erfaring fra DDB, Leo Burnett og Young & Rubicam, er kreativ leder med fast plass i Oslo. Og tidligere nevnte Einar Rustad Nilssen har jobbet som konsulent for TBWA/Helsinki.

Hvordan jobber dere?

– Vi må ha mye innsikt og jobbe tungt med strategi før vi går løs på konsept, forteller Selle.

– Vi er plattformuavhengige når vi utvikler løsningene og kjernen ligger i tenkingen bak. Dette er ting som er lett å si, men vi gjør det og har dokumentert gang på gang at det funker. Vi presenterte 50 nye produktideer for en kunde her om dagen. Det er en tenkemåte som gjennomsyrer MK Norway at vi er med fra begynnelsen av. Vi er litt under radaren sammenliknet med enkelte andre byråer, det er sikkert mange som er flinkere på å lage kule reklamefilmer og slikt, men jeg tror i sum at vi scorer bedre enn de fleste. Vi er vel kanskje det byrået i Norge som har vunnet flest merkevarepriser som Stella, Hegnar Business Prize, AC Nielsen Merkestyrkjepris de siste årene.

Nå ønsker MK Norway seg en større jafs av mediebyrå-kaka.

– Det er moro å samarbeide med mediebyråer, men de bruker ikke alltid tallene så godt. Vi tror vi kan få et større eierskap til analyse-delen og løse den bedre. Å eie denne innsiktsfasen er essensielt. All vår erfaring tilsier at det lønner seg å gjøre leksen skikkelig.

Et lite spark til egen bransje har han også.

– Jeg er enig med Kjetil Try i at det er helt absurd at et PR-byrå kan fakturere 5000 kroner i timen, mens jeg får 1350,- for mine rådgivere. Det er fordi det ikke lenger er de flinkeste folka som kommer til reklamebransjen. Vi må rekruttere de beste rådgiverne hvis vi skal henge med.

Fisk, fisk, fisk og øl

Vi blir avbrutt på aller hyggeligste vis av prosjektleder Eva Vinje som annonser at det er lunsj. Hun er MK-veteran med 27 år på baken. Formiddagsmaten består av fiskekaker, fiskegrateng, plukkfisk og øl. Fiskeproduktene er fra en sjappe nedi gata, Søstrene Hagelin, som har holdt til på samme sted siden 1800-tallet. At ølen kommer fra Hansa kan umulig overraske noen.

Rundt lunsjbordet møter vi blant andre Meghan Beaton, sosiologi- og filmutdannet prosjektleder med opprinnelse fra Canada. Hun prater norsk med en høyst sjarmerende, amerikansk vri (tenk Mr. Nelson), og har iløpet av sine syv år i Norge rukket å jobbe for Qvisten Animation, Paradox, Bug og Einar Film.

– Er det skjøtt?

– Nei, det er fisk.

– Plukkefisk? Fiskegruteng?

Tross noe famling med uttalen av norske tradisjonsretter, er én ting helt sikkert:

– Dere har den beste melkesjokoladen i verden, noe jeg stadig forteller folk fra Sveits og Belgia.

Bergen-Voss-Oslo-Manhattan-Voss-Bergen

Tidligere nevnte Doffen Trellevik kommer opprinnelig fra Bergen, en by han forlot da han var 14 til fordel for Voss, der han etter en periode på landslaget i kulekjøring startet opp eget produksjonsselskap for ekstremsportfilm. Nå er han tilbake i byen, etter et lite gjesteopphold på fjellet.

– Jeg flyttet først fra Manhattan tilbake til Voss, fordi jeg var så inmari lei av å bo i storby. Men tre timer pendling hver dag ble litt for strengt, erkjenner han.

Trellevik jobber i team med tekstforfatter Jon Hjørnevik, dikter, forfatter og besk humorist fra nettopp Voss. Han forteller om husets fjerde etasje, som bare består av «klikkerommet», dit de ansatte går når de ønsker å være helt, helt alene.

– Det er på mange måter mitt domene, det. Der er mange som har vært der oppe denne uken. Det … trengs.

Samtlige bilder, både i selve artikkelen og i mediespilleren, er tatt av Thor Brødreskift (unntatt bildet av MK Norway i Oslo).