KF Hjemme hos Cretalux
Kreativt Forum har vært på besøk hos designbyrået Cretalux, toåringen på Rodeløkka.
Cretalux åpnet dørene sine for nøyaktig to år siden. I dag er de elleve ansatte, og fem av dem kommer fra Tangram, designbyrået som i sin tid var knyttet til reklamebyrået Bates. KF tok en prat med gründerne, Line Støtvig og Bjørn Rybakken.
– Nå må dere følge med, skjønningene mine!
Daglig leder og rådgiver Line Støtvig tilkaller resten av cretaluxerne når det skal tas gruppebilde. De holder til på Rodeløkka, sentralt i Oslo. Lokalene deres har stor takhøyde og sterke fargeinnslag som inspirerer til kreativitet. Da de lette etter nytt lokale og fant dette, var det bare et stort og grått lagerrom, men partner og designer, Bjørn Rybakken, så søylene midt i rommet, og fikk en idé.
Hel ved
Cretalux er latin og betyr lyskritt, men det er også en eske med seks fargekritt som ikke lenger produseres. Disse fargene er en del av Cretalux sin visuelle identitet, og fire av dem er også brukt på søylene.
– Vi ønsket å ha et navn som hadde en dobbel betydning, et navn med en historie. Identitet må komme innenfra, og sammen med arkitekten fikk vi lov til å sette vårt preg på alt, forteller Line.
– Vi bygde en modell av hvordan vi ville ha det, helt ned til fargen og bildene på veggen. Og resultatet ble jo nærmest 99% likt. Helt ned til bildet av Barbara Streisand.
– Vi bruker også navnet som en metafor for at vi skal skape en visualitet som nærmest lyser i hylla. Ambisjonen er å skape unike produkter som skal selge seg selv mest mulig, uten reklame.
Som et gammelt ektepar
Dere to har jobbet sammen i en årrekke, fortell om hvordan samarbeidet starta.
– Vi begynte å jobbe sammen da vi lagde OX, en smakstilsatt melk fra Tine, med skiftende innhold på utsiden, som en avis. Det var mange og ulike temaer, alt fra Rasputin, Che Guevara, geografi, fleip og morsomheter. Da var det behov for en som kunne håndtere alt dette. Da kom Line inn i bildet, som administrerende redaktør, forteller Bjørn.
– Det var tittelen sin! ler Line.
– Da jobbet jeg som konsulent i reklamebyrået Bates, og ble leid ut til Tine for å jobbe i dette prosjektet med Bjørn. Det var da jeg forstod at å jobbe med visuell identitet og design er et langt mer spennende fagområde enn reklame. Og etter det har vi faktisk jobbet sammen. Det vil si snart 20 år.
– Vi er jo som et gammelt ektepar, sier Line.
– Det tyder vel på at vi utfyller hverandre helt perfekt, sier Bjørn.
Et slags radarpar? prøver KFs utsendte seg på.
Line ler. Bjørn er stille.
Litt misfornøyd med betegnelsen?
– Neida, neida. Men det betyr jo bare at vi oppfattes som én person på en radar. På de gamle radarene som man brukte under krigen, hvis to fly fløy veldig tett. Da så det ut som ett fly - det ble kalt radarpar.
– Han er en kunnskapsrik mann. Også er han opptatt av mange rare ting, mens jeg er mer utålmodig, så når han er langt inni et eller annet, har jeg falt av og er langt avgårde. Så vi utfyller hverandre bra der og, tror jeg.
– Mitt favorittprogram er QI på BBC, fortsetter Bjørn, – for det funker litt som hodet mitt.
Hvordan fungerer hodet ditt?
– Det lurer vi også på, sier Line leende i det Bjørn svarer.
– Sporer av og kommer inn på morsomme sidespor. Det tror jeg også er noe av kjernen i å være kreativ.
På tilfeldig vis, kom Line inn i bransjen via McCann Erickson, og utdannet seg etter hvert til markedsøkonom. Da Pål Trælvik ble leder av Bates spurte han om hun ville være daglig leder i Tangram, som da het Bates design. Sammen med Bjørn ledet og bygget hun opp byrået over elleve år, frem til 2014.
– Vi var opptatt av å skape en egen visuell identitet i designbyrået for å være tydelige på vårt fagområde, slik at vi ikke bare var en enhet i Bates. Og sånn bygget vi opp Tangram til etter hvert å bli et kjent byrå på høyde med SDG og alle de andre store. Så kom det en ny leder inn i Bates og vi ble uenige om videre drift og valgte da å trekke oss ut. Det viste seg å være helt riktig timing, for Bates ble avviklet året etter.
– Også må jeg være ærlig å si at vi sa mellom oss i alle de årene at vi bare burde ha startet vårt eget. For vi hadde så godt utgangspunkt med gode referanser og hadde tjent mye penger for Bates.
– Det var mange velmenende råd da vi skulle starte for oss selv. Dere må ditt og datt, passe på sånn og sånn. Jeg er veldig glad for at vi valgte å spisse oss på fagområdet vårt som handler om produkter, rendyrke og være veldig gode på det. Det er også ambisjonen videre.
Nå som dere står helt på egne ben. Hva er forskjellen?
– Åh, kan jeg få svare på det, Bjørn, spør Line entusiastisk før hun fortsetter.
– Det er et hav av forskjell! Å drive, og jobbe med kundene er på mange måter det samme, men gleden over å kunne ta beslutningene selv er så stor. Vi har også et utrolig dyktig styre som er opptatt av at alt skal være profesjonelt. Og så synes jeg at jobbene vi gjør nå er enda bedre enn de vi gjorde i Tangram. Om jeg så må si det selv, legger hun til. Vi var så heldige at vi fikk med oss de beste designerne. I tillegg har vi to produksjonsledere og to prosjektledere som er helt uunnværlige.
– Ouff, får ikke håpe det blir for skrytete, men vi er så glade.
Det har vært et eventyr
Hva er Cretalux?
– Et byrå som forsøker å formidle kundens egenart på mottagers prinsipper, oppsummer Bjørn.
Line skyter inn at de har spisset seg på produkter, selv om de også jobber med identitet for bedrifter.
– Vi definerer oss som håndverkere, og ikke som rene designere. Designer har blitt et veldig ullent begrep, og er ikke en beskyttet tittel. En designer kan være alt fra en som designer bukser, gardiner, møterom og opplevelser til en som ser ut som en designer. Hvis man besøker en håndverker vil han alltid ha et sett med verktøy og en del råvarer som man er veldig bevisst på.
Bjørn eksemplifiserer: – Man bruker ikke balsatre i beina på et bord. Det bruker man i et modellfly. Sånn må vi også være med våre verktøy og råvarer. Da kan vi kalles strategiske. Egentlig er vi bare gode håndverkere.
– I tillegg til å være en strategisk partner for kundene våre er vi svært opptatt av å involvere dem hele veien, legger Line til mens Bjørn har enda en sammenligning på tunga.
– Det er denne gjensidigheten mellom oss og kunden. At kunden kommer innom skredderen og blir tatt mål av, så skriver man under på at målene stemmer, og så må man ikke begynne å legge på seg for mye.
Hvor foregår de viktige samtalene, da?
– Det var bra du spurte om!, sier Line. – De skjer i Korallrommet. Fordi det er så god energi der inne, tvinger jeg alle inn til tross for alt for liten plass. Vi sitter tett i tett på små krakker og alle gode ideer kommer der. Vi har alle oppstartsmøtene våre der, vi jobber i team der. Ingenting er hemmelig da, for det er ikke tak i rommet, så alle hører alt.
En gang i uka får de levert thaimat på døra. Og resten av uka bestiller de fra matvarer fra Kolonial, og hvor to og to har lunsjvakter.
– Mens Bjørn elsker å handle inn utstyr, så han pisker vi avgårde. Eller så truer vi med at han må ha lunsjvakt.
– Det Line ikke sier nå, parerer Bjørn. – Grunnen til at jeg liker så godt å gjøre ærend og innkjøp er fordi da kommer jeg meg litt ut. Line bryter ut i sin karakteristiske, trillende latter. – Vi vet det, da.
Hva vil det si å være en cretaluxer?
– Vi har brukt veldig lang tid på å finne de riktige menneskene fordi vi er så opptatt av å ha et godt miljø. Vi er nesten som en familie her, og det ble en utfordring for oss der vi kom fra, at vi ble for store, så det må vi passe på. Det er så viktig og sunt for miljøet og det faglige at vi er en god blanding av kvinner og menn i ulik alder.
– Det er ikke noen koseklubb her heller, bryter Bjørn inn. – Vi har rimelig heftige diskusjoner.
– Nei, det skal jeg love deg, ler Line. Det er 4,2 meter under taket her, og den takhøyden trenger vi! Vi er veldig dedikerte og har mange faglige diskusjoner. Det er aldri personkritikk, men går på faget. Og da er det viktig å ha de riktige menneskene her, som er litt robuste.
I julegave fikk Cretalux en ny kunde, nemlig Ringnes. Ellers jobber de blant annet også med Tine, Orkla, Salma, Sunniva, Sophies Minde, melk.no. og mange av disse har fulgt dem lenge. De står også bak den nye profilen til Antidoping Norge og Frambu.
– Salma har fulgt oss hele veien. Der kom vi jo med både navn og identitet i sin tid. Det er så veldig hyggelig at de fortsatt vil være med oss. Det er en mindre kunde, men ikke desto mindre viktig.
– Produktidentitet, vi sier ikke pakningsdesign, betegner jeg som formel 1-øvelsen innenfor design, sier Bjørn. – For der skal de ypperste funksjoner være tilstede, slik at produktet beveger seg i hylla. Første pri er at produsenten klarer å lage et godt produkt, om det skal bli solgt to ganger. Og så at vi skaper noe som kjennes igjen og huskes når du kommer i butikken.
– Det er helt avgjørende å skape produkter som lar seg kjenne igjen. Å ha et godt produkt, men med svak identitet hjelper ikke. Da blir det generisk og kunden kjøper gjerne produktet av en annen leverandør.
Cretalux, hva nå?
– Godt spurt, jeg tenker først og fremst at hvis vi ikke leverer har vi ikke eksistensgrunnlag, så vi er ekstremt opptatt av å levere gode resultater og at alt er hel ved. Derfor må vi vokse sakte, men vi har ikke et ønske om å bli veldig store, avslutter Støtvig.
Kreditering
Alle bildene i saken er tatt av Caroline Fossberg / Fossberg Photography.