– Alt var bedre før

Regissør i Heimlich, Steinar Borge, snakker om den gang kvaliteten på reklamepausene, ifølge ham selv, var på høyde med finalen i Gullfisken.

IMG 7474
Regissør Steinar Borge.

BIO

Steinar Borge, regissør med bakgrunn som tekstforfatter og kreativ leder i Norge og i utlandet. Har gjort et hundretalls reklamefilmer, i tillegg til tre tv-serier og et par humor-show på TV. Skriver manus, jobber gjerne med dialog og humor. Treffes best på en lekeplass med unga, eller hos Heimlich AS.

– Da jeg begynte i reklamebransjen var kvaliteten på hver eneste reklamepause på høyde med årets finale i Gullfisken. Ikke et vondt ord om årets finalister: Dere har klart å selge inn en idé! Det i seg selv en bragd nå som de fleste kunder virker fornøyd med å lage noe intetsigende og sette sin lit til algoritmene. Bare logoen vises før noen rekker å scrolle eller klikke videre er jobben tydeligvis gjort.

– «Så lenge vi kommer uanmeldt på besøk inn i stua til folk, får vi faen meg oppføre oss» mener jeg min mentor Ivar Vereide sa om å lage reklamefilmer med sjel og personlighet. I dag har stadig flere annonsører blitt den gjesten alle hater: han som snakker høyest, mest og bare om seg sjøl. Den slitsomme onkelen alle er lei, men som inviterer seg selv gang på gang.

– Men det finnes håp, det har vært mørkt før også. Jeg tror faktisk ikke det står på reklamebyråene, folka der er like flinke som før. De fornuftige tankene og modige løsningene finnes. De gode ideene henger på veggen eller er lagt i skuffen i påvente av en klok og uredd markedssjef.

– Som andre før meg i denne spalten, må jeg sende en honnør til alle som gjorde reklamefilm så populært i Norge at TV 2 ga folket et eget program hvor de fikk stemme fram sin favoritt. Og da tenker jeg like mye på markedssjefene fra den tiden. I VG, LOTTO, Freia, Tine, Dagbladet, Solo, NSB, NetCom – bra jobba!

«Så lenge vi kommer uanmeldt på besøk inn i stua til folk, får vi faen meg oppføre oss.»

Ivar Vereide

Fortell om én eller flere norskproduserte jobber du er glad i

– Når de ikke plukket opp sånne som meg fra Westerdals, var Ivar Vereide og Eivind Moe stort sett opptatt av å selge inn det som seinere skulle bli klassikere innen norsk reklamefilm. Blant annet en haug med filmer for Lotto og VG. Her er en av dem, så vidt jeg husker hadde 11 åringen Marius Holst regien. Vidunderbarn allerede som ung, den karen.

VG «Puppy love» (Byrå: DDB. Team: Ivar Vereide og Tone Garmann).

– Neste jobb er ikke en dårlig kamuflert sjarmoffensiv mot et team jeg aldri har jobbet med, men Egil Pay og Lars Joachim Grimstad står bak noen av de smarteste norske jobbene de siste åra, synes jeg. Denne kom i en tid hvor vi alle forsøkte å overgå hverandre i hvilke serier vi hadde binget. Frykten for å havne utenfor og gå seg bort i strømmejungelen er veldig morsomt tatt ut i her. Det meste stemmer, bra cast, treffsikre situasjoner. Denne skulle jeg gjerne hatt regien på!

«The Silver hand»

Nevn et eller flere inspirerende internasjonalt/utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv

– På 90-tallet var det søte spillkarakterer som dominerte reklamefilmene for de ulike gamingkonsollene, men i 1999 kom Frank Budgens «Double Life» for Playstation og forandret alt. Plutselig var det greit å være mørk og dyster i reklameblokka. Det krever litt innsikt å lage en kampanje som dette. At den nå er 25 år gammel, gjør den
ikke akkurat dårligere. Den var forut for sin tid da den kom og blir fortsatt brukt som referanse den dag i dag. 1999 ble mitt siste år med Nintendo. Denne filmen satt ikke bare et nytt benchmark for konsollmarkedsføring, men endret også selve spillutviklingen. Spillbransjen lanserte stadig mørkere og mer komplekse spill, for et stadig større og mer voksent publikum. Å øke det potensielle markedet gjennom en eneste reklamefilm er ganske
bra prestert.

Playstation «Double Life».

– Neste film dukket opp på en shots VHS mot slutten av 90-tallet og jeg husker den fortsatt. Ikke stort budsjett, men en sterk idé som løfter fram produktet på en fantastisk måte! Elsker spillet til hovedrollen her, intensiteten i rommet, og ikke minst det lille utbruddet da han kikker i kofferten sin. Morsomt! For unge markedssjefer; legg merke til at det ikke er noe logo, produktbilde eller vareprat før mot slutten, altså er dette en film fra skikkelige gamle dager da man ikke visste bedre. For de som er vokst opp med sms, instagram og tik-tok. Polaroid var først når det kom til dirty pics!

Polaroid «Architect».

– Den neste filmen elsker jeg for alt den IKKE er. At man ikke havnet i den genren av reklame jeg hater aller mest: tablå-helvete. Det finnes ikke noe kjedeligere enn vakre bilder i endeløse strømmer, litt slow-mo, litt regn, litt timelaps, dugg, tåke, natt, folk ute av fokus og soloppgang. Jeg hater det og blir søvnig bare av å skrive om det. Jeg er ganske sikker på at det hang en skisse på veggen som var lettere å selge inn. Og å kjøpe. Men så valgte man det geniale fremfor det trygge.

«The Wind»

– Denne ble også en hit for meg da den kom. Nydelig fortalt – kjemien mellom de to, flirten som aldri slutter og selvfølgelig musikken. Det har jo vært en del baklengs-filmer opp gjennom åra, dette er min favoritt. Selv er jeg på Rema hver dag, men har ikke opplevd noe i nærheten av dette.


Lynx, «Because you never know»

– Noen av de beste filmene er laget for øl; Miller lite, Budwiser og så Dos Equis. Visstnok jobbet byrået ut over 400 one-linere om verdens mest interessante mann, mange av dem er rent tekstforfatter-gull. Her er en haug filmer, jeg blir aldri lei. At salget til Dos Equis økte med 22% det året kampanjen kom, er jo også helt OK. «Lager er lager, etter tre flasker drikker man brandet», visstnok et sitat fra markedssjefen i Carlsberg. Smart å bruke kreativitet til å bygge en bra brand, da.

Best of The Most Interesting Man In The World Dos Equis Commercials.

Hvem vil du sende stafettpinnen til, og hvorfor?

– Jeg sender stafettpinnen videre til én som løfter et hvert prosjekt han er med på. Nådeløs og selvsikker tilfører han jobbene ny energi akkurat på riktig tidspunkt: I klippen. ThomasTrælnes er en mann som fortjener kudos sjøl, men nå skal han altså gi det.