FN, kreft og Downs syndrom

Etter Westerdals jobbet Øyvind Waage et snaut år som conceptudvikler i Danmark. I Norge har han jobbet i Spilberg og Bates før han begynte i Saatchi & Saatchi i 2008, der han nå er kreativ leder.

– Takk til Eskil Paus for denne pinnen og for at den ikke ble igjen på Nesodden. Bra folk både Espen og Eskil, men det kunne jo endt opp i mye rart. Jeg synes forøvrig pinnen burde hete Ros. Blir litt rød i trynet bare av å skrive Kudos, merker jeg. Men det er kanskje jålete.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Her hadde jeg tenkt å svare at jeg ikke jobber emosjonelt profesjonelt, men det jo bare tull. Jeg reagerte for eksempel emosjonelt for et par uker siden da jeg så den nye DNB-filmen til Camilla og Preben (ligger først i mediespilleren). Den er gøyal ass. Treffer målgruppa og alle andre samtidig. Jeg blir også fortsatt emo av gamlehjemfilmen til Lotto. Jeg begynner ikke å skjære meg sjøl, men det er ikke langt unna.

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Mixx awards gikk av stabelen i New York i natt. Det er et slags gulltagg-VM (nevner at «Prøv min hybrid» fikk et sølv og en bronse). Jobben som slo oss i kategori for Brand positioning og ble best i show, er «Scarecrow» for Chipotle. Et bevis på at du kan gjøre viktige ting for kommersielle aktører og ikke bare FN og kreft og downs. Også ganske fett og selvsikkert med en hel casevideo der all voice over er fra redaksjonell omtale på TV (mulig det er ljug, men de lurte meg).

– Saatchi Israels «Blood relations» skulle jeg også gjerne stått bak. Man kan jo hevde at den ikke hjalp en dritt, men det er ikke byråets feil.

– «Write the future» som Nike kuppa Fotball-VM 2010 (som var sponset av Adidas hvis jeg ikke tar feil) med, skulle jeg også gjerne ha laget. For en brief det må ha vært.

– Beinmargsdonorplasteret til Droga5 også. Sjukt.

– Bob Dylans «Ballad of a thin man» er ikke reklame, men jeg skulle ønske jeg hadde skrevet den også. Godt tenkt og godt levert. Her er den fremført av Cate Blanchett og regissøren har tatt seg noen tolkningsfriheter som ikke nødvendigvis Dylan går god for, men la gå.

– Jeg vil sende pinnen videre til Jørgen Marthinsen i Involve. Han er gæærn. De gangene jeg er i ferd med å feige ut av noe tull, sier jeg til meg selv «Hva ville Jørgen Marthinsen gjort?». Det funker hver gang. Jeg kunne starta sirkus med bare historiene til Jørgen. Er vi heldige forteller han kanskje den om røykmaskinen, brannmannen og dildoen. Herregud ass. Jeg dævver.