– Nyansert, følsom og hundre prosent troverdig

og Yngve Aasen fant hverandre gjennom en felles interesse for film. Harald som manusforfatter og regissør, Yngve med bakgrunn som designer i Norsk Filminstitutt og nå kreativ leder i designbyrået Provinsen, som ønsker å dytte litt på folk og følelsene deres med design.

Denne perfekte miksen av interesse og komplementerende fagkunnskap har åpnet dører for duoen som de siste årene har markert seg gjennom tittelsekvenser for «Frikjent» og senest for «Nobel». Sistnevnte vant i år Prix Europa i Berlin, og det er første gangen for en norsk serie!

– Takk til Bjørn Rybakken for stafettpinnen og hyggelige ord.

Fortell om én eller flere norskproduserte jobber dere er glad i.

– Et norsk verk vi har stor respekt for er «Oslo 31. august» av Joachim Trier. Filmen forteller en svært gripende historie om utenforskap, og Anders Danielsen Lies rolletolkning er nyansert, følsom og hundre prosent troverdig. I tillegg til disse åpenbare kvalitetene fengsles vi som designere av det visuelle og lydarbeidet. Hver scene har en fotografisk egenart i lys, temperatur, tekstur og rytme, som om de hver for seg er et eget kunstverk, ulikt det forrige, og man støter aldri på noe som likner en pliktetappe for å få narrativet til å gå opp. Lydarbeid og variert musikkbruk bidrar sterkt til denne følelsen av at man hele tiden opplever noe nytt. Summen av dette får filmen til å føles som en reise, nesten som en odyssé til tross for sitt tidsmessige avgrensede narrativ. Det er rett og slett vanskelig å finne et svakt punkt. Hver sving, hver krik og krok er med på å gjøre reisen uforglemmelig.

Nevn et eller flere inspirerende internasjonalt/utenlandsk arbeid dere gjerne skulle ha lagd selv.

– Kjennskap til nye uttrykk og strømninger i designverdenen er essensielt for oss. Men vi ser samtidig like mye tilbake i historien. I filmhistorien er det umulig å komme utenom tittelsekvensene til Stanley Kubricks filmer. De er en viktig inspirasjon for oss. Vi nevner i fleng: «2001: A Space Odyssey», «A Clockwork Orange», «Lolita». Du trenger bare ett sekund før du vet hvilken film det er, så distinkte er disse åpningene. Men vi vil spesielt trekke frem «Dr. Strangelove» (1964), designet av Pablo Ferro. Her ser vi løssluppen, håndtegnet skrift ovenpå bilder av krigsfly som tanker mens de flyr. Bensinslangen glir inn i flyskroget og gir noen tydelige assosiasjoner. I samspill med en fløyelsmykt arrangert «Try a Little Tenderness», blir dette en lettere pervertert militærfetisjistisk affære, like bisarr og humoristisk som filmen selv.

– Vi tenker at en vignett alltid skal basere seg på en sterk idé og trigge de rette følelsene, men som et godt bokomslag skal den også overlate noe til fantasien. Det er viktig å stole på idéen og gjennomføre den selv om den «kun» handler om å kjøre en bil vinglete ned en mørk motorvei mens man prøver å holde seg på veien slik som i David Lynch sin åpning i «Lost Highway». Eller macrofilming av en fyrstikk som med intens lyd rispes langs fyrstikkesken for så å antenne helvetes flammer som i «Wild at Heart». Typografi og musikken kastes nådeløst mot oss i begge vignettene som om det står om livet, og det gjør det faen meg også!

– Vi ønsker å sende stafettpinnen videre til noen som har fulgt hjertet sitt, og vi trenger ikke å bevege oss så langt geografisk for å treffe de. Kun ned noen trapper, ut en dør, over en gårdsplass og inn i en annen tid. For oss som har runda førr, en tid vi faktisk har opplevd. Magnus og Fredrik er sjefene over en hær Heidelberg trykkemaskiner, og i sitt verksted på Hydrogenfabrikken i Fredrikstad driver de Presserommet med en kjærlighet for et håndverk de fleste har glemt. Det er taktilt, det lukter godt og det gir deg arbeidshender! Trykking på sitt fineste. Over til dere Magnus Stensvik Wilhelmsen og Fredrik Temte.