– Sann og sjarmerende

har spilt fotball i Tippeligaen og studert statsvitenskap på Blindern, før reklamebransjen lokket ham over for 15 år siden. I dag er han der fortsatt, nå som kreativ leder i Try/Apt. I tillegg har han skrevet bøkene «Barna som forsvant» og «Solkongen», som begge handler om den Berlusconi-inspirerte statsministeren Teddy Fahr som styrer Norge med særdeles ustø hånd.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Det er så mange, det. For å klare å velge én, lot jeg førstemann til mølla-prinsippet bestemme. Eller rettere sagt, første reklamejobb til hjernebarken-prinsippet. Den aller første jobben som dukket opp i hodet var nemlig en gammel brunostannonse for TINE. Ikke helt tilfeldig, for det er en jobb jeg ofte vender tilbake til. Særlig teksten, da. Ikke at det er noe gærent med hvordan den ser ut, men det er sjelden man ser en heading som i så stor grad klarer å formidle et produkts sjel på en så sann og sjarmerende måte. Også er det jo fint å løfte fram en annonse, før siste spikeren slås i kista på dette reklameformatet.

– Jeg vil for øvrig benytte anledningen til å mene at Eirik Hovland er den beste tekstforfatteren i min reklamegenerasjon. Han har stått bak en haug med annonser som kun etter én setning har fått meg totalt til å glemme at de er annonser, ved å flytte budskapet inn i en sammenheng som virkelig angår meg. Det er jo ofte det dette faget handler om, uansett format.

Nevn et inspirerende internasjonalt/ikke-norsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– For å riste av meg litt av den nostalgiske mokkabønne-eimen fra forrige svar: Jeg synes bransjen er mer spennende enn noen gang. Det er som om vi står midt oppe i en revolusjon, der det etter mange år med repetisjoner, plutselig er blitt delt ut splitter nye kortstokker til alle vi som holder på. Ny teknologi åpner hele tiden opp for nye muligheter, stiene kjennes ikke like oppgåtte og det finnes nesten ikke grenser for hvilke arenaer der reklame og kreativitet kan gjøre en forskjell. Én jobb som jeg syntes utnyttet dette til fulle, var en ganske liten, men veldig elegant jobb jeg så i Cannes i sommer. «The offline book» fra DDB Singapore er en klassisk «goodvertising»-jobb som løser et av de store I-landsproblemene i det herrans år 2014, nemlig ingen dekning på mobilen. Og den gjør det ved å slå et slag for den gode, gamle boka. Supersmart.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Siden jeg allerede har nevnt et forbilde av en tekstforfatter, vil jeg gjerne sende pinnen videre til den flinkeste og hyggeligste AD’en jeg vet om (foruten Egil [Pay], da). Dessverre gikk han tapt for de store byråene da han bestemte seg for å kjøpe en enveisbillett til hjembyen Kristiansand for noen år siden. Han tok med seg kone, ørten unger og et utrolig kult hode – og jeg lurer veldig på hva Pål Wehus blir inspirert av for tiden.