Avspist med shortlister og croissanter

Denne ukens kudos havnet hos Odd Einar Hennøy som følge av en disputt utkjempet i KFs kommentarfelt for omlag tre år siden.

51053 d1b54 original

Odd Einar Hennøy

Odd Einar Hennøy har 16 års fartstid i reklamebransjen. Han har tidligere jobbet i byråer som Leo Burnett og Dinamo. I dag jobber Odd Einar som tekstforfatter i Alle Gutta og som trebarnsfatter i Nordre Aker.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Jeg tenker ikke emosjonelt profesjonelt, og er derfor ikke glad i reklamejobber. Men det finnes reklamejobber jeg anerkjenner. Mot slutten av forrige århundre da jeg gikk omkring og sultet i Kristiania og studerte ved Westerdals, og ennå ikke hadde trent opp evnen til å finne flere negative enn positive ting ved reklamekampanjer, husker jeg at jeg lot med fascinere av en printkampanje for Volkswagen Golf laget av Leo Burnett.

Reklame for reklamefolk

– Kreatørene bak kampanjen, Morten Varhaug og Eirik Hovland, hadde tatt i bruk de fysiske stiftene i magasinene/ avisene og integrert dem i den kreative løsningen for å peke på ulike produktfordeler ved den nye Golfen. Dette var en form for lekenhet på et slags metanivå som traff meg da – og som jeg fortsatt kan like, selv om jeg jo erkjenner at dette er typisk reklame for reklamefolk – en type folk som sannsynligvis ikke var hovedmålgruppen for kampanjen. Men så heter ikke denne spalten «Effektivitetskudos» heller, da.

– Avbildede annonse ble premiert med diplom i annonsekategorien under Gullblyanten 1997, mens kampanjen fikk tilsvarende valør i kampanjekategorien. Dårlig betalt, synes jeg. Metallstifter i løsningen burde automatisk gitt metall i premiehylla.

Cannes-gull med «norsk budsjett»

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– I dag er det lett å la seg inspirere av arbeider som tar i bruk ny teknologi og helt nye arenaer for å spre de glade reklamebudskap. Men for finne tilbake til «den-skulle-jeg-gjerne-ha-lagd-selv-følelsen» i meg, må jeg nok en gang tilbake i tid, til rundt århundreskiftet, da jeg gikk omkring og sultet etter gull i Cannes, men kun ble avspist med shortlister og croissanter.

– Denne 14 år gamle filmkampanjen for Brandt er fortsatt gull, spør du meg. Den gang som nå er kampanjen en inspirasjon og en påminnelse om at det går an å vinne filmgull i Cannes også med «norske budsjetter». Store ideer krever ikke alltid store penger.





Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Før jeg sender pinnen videre, vil jeg først sende en takk til Morten Halvorsen for stafettpinnen, og for at han nå endelig har trukket tilbake «dust-fatwaen» han utstedte mot meg for nærmere tre år siden via KFs kommentarfelt. Det er en befriende følelse å ikke være dust lenger.

– Når stafettpinnen nå skal viderebringes, gjør jeg som de gjør i Amerika. Jeg leter i KFs kommentarfelt for å finne neste pinnemottager. Den nye «kommentarfeltkongen» heter Stephan von Simson (sorry, Odd Tystad). Jeg har aldri snakket med vedkommende, men han mener mye om det meste og har sannsynligvis buksene sprengfulle av kudos (hvis det er lov å skrive, da).