PK og Alex beklager

På fredag ledet vi Gullblyanten for niende gang siden 2014. Det er et ærefullt oppdrag, og samtidig en heltidsjobb i tillegg til den vanlige heltidsjobben vår i ukene før utdelingen.

Det har etter hvert blitt et slags rituale at vi som konferansierer sparker litt i alle retninger fra scenen: mot byråer, roller, av og til enkeltpersoner – og også oss selv. Det er alltid en hårfin balanse.

I år ønsket vi også å gjøre noe fint. Vi ville løfte frem prosjektlederne i bransjen, inspirert av et innlegg Herman Mueller Stormyr i WAL skrev om prosjektledernes manglende synlighet.

– En påminnelse om viktigheten av prosjektlederne

Tanken vår var enkel: å referere til Hermans innlegg og få hele salen til å gi prosjektlederne en skikkelig applaus, fordi uten dem, ingen vinnere. Et lite bidrag fra vår side, og en påminnelse om viktigheten av prosjektlederne, når vi først hadde bransjen samlet.

Etter hyllesten hadde vi en vits om at prosjektlederne skulle få refleksvester, siden etterfesten foregikk et annet sted i byen – og vi vet av erfaring at ganske mange fulle reklamefolk har en tendens til å forsvinne på veien. Premisset var at vi litt surrete kreatører bare kunne følge etter en prosjektleder, så skulle det gå bra. At de var ledere som viser vei, ikke en praktisk støttefunksjon. Vitsen var forøvrig sjekket av med et par prosjektledere i forkant, noe vi og til gjør hvis vi vil sikre oss at vi treffer rent.

For å dele ut vestene hadde vi fått med oss en kjent komiker. Planen var at han skulle komme inn, dele ut vester i et par minutter, og så forsvinne ut igjen. Midt i den gode stemningen ble dette nummeret, til vår store overraskelse, utvidet med en ekstra akt som dro ut og handlet om noe helt annet. Det var et velment forsøk fra entertaineren på å gi en feststemt forsamling enda mer underholdning, men fra scenen så vi at det som skulle være en fin gest skled over i et humorinnslag som mistet kontakt med grunnideen.

– Forsvant i klovneri

Fokuset på det vi opprinnelige ville få frem: verdien av prosjektlederne, forsvant i klovneri, og det som skulle være en liten vits på tampen av en hyllest tok mer fokus enn hyllesten selv.

Vi er også lei oss for at dette gikk utover en person som ufrivillig måtte bli med opp på scenen. At han i tillegg kom fra WAL – byrået bak det fine innlegget om prosjektledere – var en skjebnens ironi, og helt tilfeldig. Vi visste ikke om «stuntet», og komikeren ante heller ikke hvem som var hvem blant alle menneskene i salen.

Formålet vårt som konferansierer på Gullblyanten er alltid å bidra til at flest mulig har en bra kveld. Ofte lykkes vi med det. Denne gangen gjorde vi det ikke, og det beklager vi – både overfor personen fra WAL som måtte opp på scenen, og enda viktigere overfor alle som opplevde at den fortjente hyllesten av prosjektlederne druknet i show og ablegøyer.

Mvh Alexander og Per Kristian