Tank fyller 20

I Sagveien, på høyde med Mølla ved Akerselva, holder Tank til midt i en sjarmerende rekke av gamle arbeiderboliger, i et lite to etasjers hus skjermet av en forgård. Å jobbe så idyllisk til midt i Oslo er ikke alle forunt, men det er veldig i Tanks natur, forklarer kreativ leder Ina Brantenberg.

– At vi bor på Sagene sier litt om Tank, at det verken er vest eller øst. Vi er der det er folkelig og ålreit, og hadde nok ikke likt oss blant stål og glass i Bjørvika. Tank skal jo ikke forveksles med et gammeldags roteloft heller, men den balansen har vi blitt ganske gode på.

Kreativt Forums utsendte sitter på møterommet hos Tank sammen de tre partnerne i byrået, daglig leder Monica Kvinge, designrådgiver Helge Persen og tidligere nevnte Brantenberg. Det var i februar 1999 at et knippe med design-frilansere satt like borti høgget i Sagveien 23 og delte kontor. De fant til slutt at det ville være enklere å slå seg sammen til byrå.

– Det høres tilfeldig ut, og det var det, forklarer Ina, som var én av de tre.

Det første byrånavnet, Very Nice Design, var en spøk som fort ble for flau til å leve med. De ble et fullverdig designbyrå i en tid da dot.com-navnene florerte som verst (New Media Science, Virtual Garden), men de ville være mer håndfaste og ujålete, og landet på Tank.

– Det har vært en sånn tråd fra starten, en veldig nedpå tankegang som gjennomsyrer hele bedriften, forteller Monica.

Tank-metodikken

Tank er ikke et byrå som har for vane å tilsløre arbeidet sitt med et mangfold av ord og vendinger.

– Vi bruker ikke så mange ord, men jobber visuelt og praktisk inn i strategiarbeidet, som kanskje er litt annerledes enn andres tilnærming til strategi, i hvert fall deler av det, forklarer Helge.

– «Vi skal skape verdi for kundene våre» er en vanlig floskel, og selvsagt skal vi det, men det skal aldri være bare det som driver oss. Målet må også være å skape fantastisk design, fortsetter han.

Hvordan har byrået utviklet seg opp igjennom årene?

– Vi har utviklet en egen metodikk, en strategi- og designprosess, basert på erfaringer av det som vi vet fungerer, forklarer Ina.

– Hvis du kan få kundene til å forstå faget, er du allerede på god vei. Det betyr at vi haler dem ganske langt inn i vår verden med form, typografi og fargeteori, og når de går herfra med hodet fullt av designprinsipper, så kan de ta bedre valg basert på et logisk grunnlag, fortsetter hun.

– Kunden kan seg selv best, og vi skal ikke belære dem om hvem de er. Men vi skal forstå dem og konvertere det til et visuelt språk. Det er deres og vår kunnskap sammen som er dynamitt, sier Monica.

– Og så har vi skjønt at det smarteste vi i ledelsen kan gjøre er å ansette folk som er flinkere enn oss, og la dem få lov til å blomstre, supplerer Ina.

Den skandinaviske estetikken er streng og litt pietistisk, og kanskje det er derfor vi får såpass sterk respons på den ofte ganske fargerike designen vår.

Ikke redde for å være litt frodige

Det finnes altså en egen Tank-metodikk, men ikke en Tank-estetikk.

– Hvis folk sier «det der er sikkert en Tank-logo» så har vi gjort en dårlig jobb. Da har vi ikke tatt tak i innholdet eller løst kommunikasjonsutfordringene, men heller dyttet våre visuelle preferanser inn i jobben, sier Ina.

– Når det er sagt så er vi ikke redde for å være litt frodige. Vi er ikke så generiske og nedstrippa som mange andre, understreker Monica.

– Den skandinaviske estetikken er streng og litt pietistisk, og kanskje det er derfor vi får såpass sterk respons på den ofte ganske fargerike designen vår. Det er selvsagt vanskelig å se seg selv utenfra, men vi håper og ønsker at variasjonen er stor, og at vi ikke sitter igjen med en homogen portefølje med identiske virkemidler, sier Helge.

– Tanks mål er at omgivelsene våre skal se enda bedre ut. Og hvis vi kan bidra til dette, ut i fra semiotiske og estetiske prinsipper, så er vi happy, sier Ina og ler litt av sin egen presisering.

– Det morsomste er at vi lærer så utrolig mye nytt! En dag er det noen som skal lage identitet for oksesperm. En annen dag kommer Forskningsrådet, eller arbeidstakerorganisasjonen Delta, hvor vi for eksempel har lært utrolig mye om fagbevegelsen. Eller andre kunder innen kultur, finans og energi. Fra time til time blir du kastet fra det ene til det andre, og det er kjempegøy.

Oslo, Trondheim, Tromsø

I dag teller Tank ti stykker på Oslo-kontoret, og stort større vil de ikke bli.

– Vi skal aldri være flere enn vi får rundt et bord på restaurant, forklarer Helge.

– Samtidig har vi jo ekspandert geografisk, og er på plass i Tromsø og Trondheim, fortsetter Ina. – Vi vil heller ha tre mellomstore kontorer en ett stort kontor i Oslo. Blir vi større enn 14 så blir det en annen type organisasjon, og vi trives veldig godt ved å være organisert slik vi er.

Og hvor lenge ser de for seg at Tank fortsetter som byrå?

– Den dagen vi blir nostalgiske og tilbakeskuende, er det kanskje på tide å gi seg. Men vi føler fremdeles at Tanks største høydepunkter ligger i fremtiden. Kort sagt: Vi holder på så lenge det er gøy, avslutter Ina.

Tank feirer 20-årsjubileet i august, med punkeband, fest og moro i Sagveien. Byrået jobber i dag med kunder som Vestre, Hermès, Eat, Advokatkontoret Hjort, Cappelen Damm, Statsbygg, Norges forskningsråd, UiO, Oslo Nye Teater og Minde sjokolade. De siste arbeidene til byrået kan du se her.