Dokumentarbok skildrer hvordan Alexander Kielland-ulykken fremdeles preger oss

«Plattformen som ikke kunne velte» er en visuell dokumentarbok, og samtidig godkjent forskning. Det er første gang en fotobok er valgt som «Hele Rogaland leser», hvilket vil si at Rogaland fylkeskommune deler ut 30.000 gratis bøker til innbyggerne for at flere skal få innblikk i og kunnskap om Kielland-ulykken.

Plattforemen som ikke kunne velte 01
Harry Vike, radiooperatør, Stavanger Drilling. Befant seg i radiorommet. Hoppet i sjøen i redningsvest, uten overlevelsesdrakt. «Jeg fikk bare tid til å si, Mayday, Mayday, «Kielland» velter.»
Plattforemen som ikke kunne velte 02
Eivind Egeli, kontrollromsoperatør, Stavanger Drilling. Var i kontrollrommet da plattformen krenget. «Husker godt at det kom en jæklig bølge som traff C-leggen og trykket plattformen innover. Bølgen slo tilbake og oppunder dekk, kjente det godt i hele plattformen. Vi visste at det var en sprekk, og de på kontoret visste det. Vi skulle inn til Stavanger dagen etter og reparere den. Det første plattformsjef Torstein Sæd alltid gjorde da han kom ut, var å gå ned for å kontrollere sprekken.»
Plattforemen som ikke kunne velte 03
Helge Georg Knutsen, rørleggerformann i AS Nymo. Befant seg i dagligrommet ved boligmodulen. Hoppet i sjøen i redningsvest som han fikk av Alf G. Taraldlien. «Hørte et jævlig smell. Vi lo og spilte kort videre. Etter en stund smalt det igjen, så et helsikes smell og et drønn.»
Plattforemen som ikke kunne velte 04
Gunnar Fagermo, forpleiningsarbeider, Dolphin Services. Var på lugaren, gikk i livbåt 1. Ble tatt opp av helikopter etter åtte timer. «Livbåten ble slengt inn i plattformen, og sprakk fra det ene vinduet, over toppen på taket til det andre. Det kom et slag til, styrehuset bak ble slått av. «Kommer det et slag til er det slutt», tenkte jeg. Da var det en som tok en øks, drylte til, og båten gikk rett ned.»
Plattforemen som ikke kunne velte 05
Leif Wiig Abrahamsen, undervannsingeniør, Stavanger Drilling. Var i den provisoriske kinosalen. Gikk i livbåt 5. «Dro som bare fanken. Senefestene i begge armene mine røk. Hadde jeg vært litt svakere i armene, ville vi alle mistet livet. Livbåten ville ikke blitt løst ut. Tanken har plaget meg siden.»
Plattforemen som ikke kunne velte 06
Theis Salvesen, messegutt, Dolphin Services. Nå sogneprest i Tveit menighet. Var i messa, gikk i livbåt 1. «Nå blir Marit enke før hun er gift,» tenkte jeg. Jeg foldet hendene og ba: «Jesus enten jeg lever eller dør så hører jeg deg til». Den roen og freden jeg kjente da kan jeg kjenne enda.»
Plattforemen som ikke kunne velte 07
Svein Arne Hapnes, lege, 330-skvadronen, Sola Flystasjon. Hadde militærtjeneste ved Sola flystasjon fra 15. mars. Var med det andre helikopteret ut til ulykkesstedet. «Da vi kom ut, var det over. Det var et mareritt. Vi så døde i sjøen, et avrevet plattformbein og et plattformbein som stakk opp av et frådende hav.Det ble helt stille i helikopteret. Her hadde elementene slått knock out på moderne norsk industri. Vi hadde lite å stille opp med.»
Plattforemen som ikke kunne velte 08
Nils Børge Landsnes, skipper, Redningsskøytene. Var på jobb og lå til kai i Haugesund. «"Kielland" lå 16–17 timer unna. På vei ut tenkte vi på hva som ventet oss. Vi kom fram neste morgen. Da var det lyst. En merkelig stemning, nesten uvirkelig, mye vrakgods. Vi så foten som lå og fløt. Da vi reiste tilbake var det stille i båten. Det som skulle sies var sagt. Omfanget av ulykken gikk opp for oss.»
Plattforemen som ikke kunne velte 09
Henry Ove Berg, politibetjent, nå brann- og redningssjef. Deltok i redningsaksjonen, under identifiseringen og snuoperasjonen. Var den første som gikk inn i vraket og hentet ut omkomne. «Det kom så mange lik som skulle identifiseres, så mange kister. Det var så mange bilder og sterke inntrykk, så skal du hjem om kvelden og være pappa. Vi snakket jo ikke om sånt på den tiden.»
Plattforemen som ikke kunne velte 10
Inger Ann Edland Hagen, student, Sentralsjukehuset i Rogaland. Hadde ikke hørt om ulykken før hun kom på jobb dagen etter. «På sykehuset gikk pårørende og ventet, noen lette etter mennene sine – jeg kunne ikke gjøre noe, jeg var bare student – følte meg helt malplassert.»
Plattforemen som ikke kunne velte 11
Jan Hviding, daglig leder, Hviding Begravelsesbyrå AS. «Phillips tok kontakt samme natt. De spurte etter 100 katastrofeposer. Vi hadde 35. Resten fikk vi sendt fra Bergen, de ble levert dagen etterpå.»
Plattforemen som ikke kunne velte 12
Bjørn Maurseth, student og bestekamerat med Arvid Johansen som omkom i ulykken. Jobber i dag med sikkerhetsopplæring i ResQ. «Arvid jobbet i Nordsjøen, jeg fikk ikke tak i ham den kvelden. Jeg kjørte hjem til en annen kamerat som også jobbet i Nordsjøen. Vi satt og så på nyhetene og hørte på plater. Jeg skrek mot himmelen ganske mange ganger den våren.»
Plattforemen som ikke kunne velte 13
Marianne Thomassen, enke etter Arne Thomassen, mor til Marita Helen og Raymond. Fikk diagnosen Alzheimer i en alder av 59 år. Bor på Høvåg sykehjem. Raymond fortalte sin mor at noen skrev bok om «Kielland»-ulykken, at de samlet inn minner fra pårørende, at de ønsket å vite hva hun husket fra ulykken. Hun lo litt, tenkte seg om, i løpet av besøket sa hun dette: Han er jo her/Da er det en til/Han har det bra/Ja men da/Kan jo ikke alt gulljentå/Du var så nær/Nå skal vi sjå, og ikke noe mer før vi fær/Ja det var det/Kan ikke gå opp der/Du har jo noen som du har hatt før, det er så feil/Det er ikke godt å vite/Det er fint med to av han/Du holder så hardt/Du var så liten/Det var sånn det var.
Plattforemen som ikke kunne velte 14
Kenneth og Johnny Hagen, sønnene til Hjørdis Hagen og Kjell Hagen som omkom i ulykken. « De fikk båt. De skulle håndtere den alene. Jeg måtte spørre meg selv hva ville faren deres ha gjort? Han hadde gitt de lov. Da kan jeg og gjøre det. Jeg ga de lov. Hadde vi vært to, kunne jeg vært mer imot. Det hadde jeg nok vært, om han var der, men jeg var alene og jeg måtte gjøre det sånn som det ville blitt.» Hjørdis mistet både sin mann og sin bror i ulykken, ingen av de ble funnet.
Plattforemen som ikke kunne velte 15
Trygve Kjelland, sønn av Ellen og Ole Andreas Kjelland, barnebarn av Kåre Marton Jess som omkom i ulykken. «Hun var kristen. Hun trodde hun ville møte pappaen igjen da hun døde,at han ville stå med åpne armer og ta imot henne. Hun lengtet. Lengselen ble for stor. Det var det som dyttet henne over kanten. Hun snakket om det nok til at jeg husker det godt. Hun var åpen om det, men hun var ikke åpen om hvordan hun følte seg og hvordan hun tenkte. Det bar hun på selv. Åpenheten hennes har vært en styrke for meg. Det har jeg tatt med meg. Hun har lært meg å være åpen. Jeg er lei for at kristendommen var med å dra henne bort fra oss. Jeg er ikke sint og bitter på mamma, jeg er ateist selv, men jeg forstår valget hennes.»
Plattforemen som ikke kunne velte 16
Marita Helen Thomassen, datter av Arne Thomassen som omkom i ulykken. Var fem år i 1980. «Vi har han på film. Uten lyd, men jeg husker latteren hans. Raymond er så lik sin far. Det er spesielt. Samme fakter, samme gange.»
Plattforemen som ikke kunne velte 17
Kåre Willoch, statsminister (1981–1986). Ansvarlig for beslutningen om å senke plattformen. Støtter ny gransking. «At en ulykke kunne ramme en så komplisert næring burde man ha sett klarere tidligere. Det er ikke bare et moralsk spørsmål, men også et økonomisk anliggende.»
Plattforemen som ikke kunne velte 18
Wenche Stokland, datter til Ivar Traa som omkom i ulykken. «Vi var tre jenter som hadde mistet fedrene våre. Det var ikke lett for oss å skulle konfirmeres få uker etter begravelsen. Husker vi var uenig med kateketen om måten det kristne budskapet ble flettet inn i konfirmasjonsundervisningen og i samtaler rundt ulykken.»
Plattforemen som ikke kunne velte 19
Maria Aano Reme og sønnen Ludwig. Maria er datter av Kian Reme og niesen til Rolf Arthur Reme som omkom i ulykken. «Ulykken er offentlig, men for oss mest personlig. Vi snakker ikke om det hele tiden, fortier det ikke heller. Det er en del av vår familiehistorie. Jeg vokste opp med det, ble født inn i det. For meg har det vært en selvsagt del av tilværelsen. Rolf har alltid vært død, men alltid vært der. Far min har fortalt Ludwig om Rolf. De samme røverhistorier som han fortalte meg, om hva han og Rolf gjorde da de var små og bodde i Amerika. Ludwig spør, og far min forteller. At Rolf er død nå, og at det var en stor ulykke i Nordsjøen da jeg var liten, at Rolf var der og ikke overlevde.» På bildet gjenforteller Ludwig en av historiene om Rolf.
Plattforemen som ikke kunne velte 20
Kirsten Fjellstad, gift med Tom Skomedal som omkom i ulykken. «Jeg kunne ikke tillate meg å grine. Våget ikke å grine. Det tok mange år før jeg våget det. Men jeg har lært meg å sitte på trappa med kaffekoppen og være glad for det jeg har, istedenfor å streve etter noe jeg ikke har. Presten lurte på om jeg ikke kunne bli kristen så jeg kunne treffe Tom igjen. Det var ikke noe for meg, jeg stod alene. Jeg satt meg ofte ned og snakket med Tom, holdt jakken hans inntil meg, kjente på lukten, og sa at «ingen skal si at jeg ikke klarer ungene». Han nikket og sa at jeg kunne ikke være både mor og far, men jeg kunne være en god mor. Så lenge jeg hadde behov for å kjenne han holdt jeg rundt jakken. Brukte den nok i fem år. Nå ligger den lyseblå jakken fint nedpakket i en koffert.»

«Plattformen som ikke kunne velte» er historien til enkeltmennesker og historien til Olje-Norge. Hensikten er ikke å dokumenter den konkrete hendelsen, men å vise hvordan Kielland-ulykken fortsatt preger oss. Her forteller folkene bak boken om hvordan den ble til og folkene de traff. Hvordan formidler vi samtiden? Hvordan påvirkes folk av ulykker? Hvordan påvirkes samfunnet av ulykker? Og hvordan historien forandrer seg.Ulykken, som skjedde for 40 år siden, er den verste katastrofen som har rammet norsk industri. 123 menneskeliv gikk tapt. «Alle» mistet noen eller kjente noen som mistet noen i ulykken.

103 enkeltskjebner

Gjennom fotografier og tekster formidler boken 103 enkeltskjebner som gir leseren et inntrykk av alle de følelser og tanker som kommer i kjølvannet av en slik ulykke, både blant de overlevende, pårørende, øyenvitner, redningsmannskap, kollegaer, arbeidsgivere og representanter fra myndigheter og offentlighet.

– Det er viktig å snakke om det menneskelige istedenfor å tie det ihjel. Å be noen om å dele det tyngste de har opplevd i livet må behandles med respekt, og formidles med respekt. Jeg håper så mange som mulig leser boken, slik at flere får kunnskap om Kielland-ulykken og blir kjent med historiene til de berørte. De skal ikke bli glemt, sier Tord F. Paulsen.

Refleksjoner om det uopprettelige

Forsker og professor Marie Smith-Solbakken ved Universitetet i Stavanger var redaktør sammen med Paulsen.

– Vi vil takke alle de som delt har historiene sine med oss. De har latt oss få innsyn i hvilke konsekvenser Kielland-ulykken ga i deres liv. De har gitt oss anledning til å dele deres refleksjoner om det uopprettelige som skjedde 27. mars 1980 med offentligheten, både for at vi skal forstå og ikke glemme, sier Smith-Solbakken.

Raaolje ORG omslag

Involverte

T

Tord F. Paulsen

Redaktør

M

Marie Smith-Solbakken

Redaktør