Et turkart du faktisk har lyst til å henge på veggen

Kartet fungerer som guidebok, samleobjekt, fanzine og inspirasjonskilde på én gang. Her finner du hytter du bør besøke, turer du bør gå, tips til hvordan du pakker sekken, lager bål, navigerer med kart og kompass og får mest mulig ut av turen. Du finner historier, anbefalinger, tips og triks, og små detaljer som gjør kartet til noe mer enn et praktisk hjelpemiddel.

– Målet var å lage et objekt med estetisk egenverdi som folk faktisk har lyst til å ta vare på. Noe som kan henge på veggen, bli med i sekken og samle minner over tid, sier kreativ leder Peder Haugfos for prosjektet.

Inspirert av 100 år gamle arkiver

Designet har sitt utgangspunkt i en illustrert karttegning funnet i Bergen Turistforenings arkiver fra 1920-tallet. Kreativ leder, Peder Haugfos og André Marton Pedersen (informasjonssjef, BHT) har utviklet konseptet og satser i sommer analogt på kommunikasjon med unge. Sammen med illustratør Anne Stinessen og designstudio Part ønsket vi å videreføre noe av den samme følelsen av oppdagelse og håndverk. Derfor er hele kartet bygget opp rundt håndtegnede illustrasjoner, klassiske kartreferanser og et uttrykk som føles mer som et samleobjekt enn et reklameprodukt.

Fra fysisk objekt til digital spredning

Selv om kartet er fysisk, er det også selve motoren i kampanjen. Kartet distribueres gjennom studiesteder, unge ambassadører, medlemmer og lokale miljøer og kulturelle hotspots. Brukerne kan samle stickers fra hyttene de besøker og bygge sitt eget personlige turkart. Samtidig dokumenteres turene gjennom foto, film og reportasjer som viser hvordan kartet faktisk brukes ute i naturen. – Det analoge blir dermed drivkraften for det digitale, sier Peder.

Innsikten: Unge ønsker mer virkelighet

Bak prosjektet ligger en innsikt vi har sett vokse stadig sterkere de siste årene.

Gen Z er den mest digitale generasjonen noensinne, men samtidig ser vi en økende interesse for det analoge, taktile og ekte. Vinylplater, filmkameraer, strikking, friluftsliv, reparasjon og slow living opplever alle en renessanse.

– Det å koble av telefonen er i 2026 ansett som en av de viktigste luksusgodene unge kan unne seg, sier Haugfos som til daglig jobber som kreativ strateg med spisskompetanse på unge voksne.

I en tid hvor stadig mer innhold konkurrerer om oppmerksomheten vår, får fysiske objekter en ny verdi.

Vi tror ikke unge mennesker nødvendigvis ønsker flere apper. Vi tror de ønsker flere opplevelser.

Hvordan oversetter man den innsikten til handling?

For oss handlet det om å gjøre det motsatte av hva man kanskje intuitivt ville gjort.I stedet for å bygge en digital løsning, bygget vi et fysisk objekt. I stedet for å hente inspirasjon fra moderne sosiale medier, hentet vi inspirasjon fra DNTs over 150 år gamle arkiver. I stedet for å optimalisere for skjermtid, optimaliserte vi for tid ute. I stedet for å lage innhold som forsvinner etter noen sekunder, laget vi noe som kan bli med folk i årevis.

Det føles kanskje litt paradoksalt, men i en tid der stadig flere merkevarer forsøker å skape en følelse av historie gjennom retro-estetikk, fiktive arkiver og konstruert arv, sitter DNT på noe langt mer verdifullt: ekte kulturarv. Kartene, skiltene, hyttene, historiene og turopplevelsene er ikke designet for å se gamle ut – de har faktisk vært en del av norsk friluftskultur i generasjoner.

I 2026 har kulturarv blitt en av de sterkeste valutaene et merke kan eie. Ikke som nostalgi, men som bevis på kontinuitet, tilhørighet og kulturell legitimitet og i en verden preget av trendsykluser, AI-generert innhold og stadig mer generiske visuelle uttrykk, søker folk mot det som har røtter, sier Haugfos. Mot det som har overlevd tidens test.

Derfor ønsket vi ikke å modernisere bort historien. Vi ønsket å forsterke den. Kartet ble en måte å løfte frem DNTs eksisterende identitet på – ikke ved å se bakover av nostalgiske grunner, men fordi historien representerer noe stadig flere mennesker verdsetter: ekte erfaringer, ekte steder og ekte forbindelser til naturen.

Resultatet ble ikke bare et kart, men et fysisk artefakt som føles som en naturlig forlengelse av DNTs kulturarv. Noe man kan henge på veggen, ta med på tur, samle minner i og beholde lenge etter at turen er over.

Et kart som skal få flere ut på tur

Til syvende og sist handler prosjektet om én ting: Å få flere unge til å oppdage naturen rundt Bergen.Ikke gjennom prestasjon eller ekstremfriluftsliv, men gjennom nysgjerrighet, fellesskap og de nære turopplevelsene.

Hvis kartet kan få flere til å besøke en hytte, ta med en venn på tur eller melde seg inn i DNT, har det gjort jobben sin.

Og kanskje minner det oss også på noe annet: At de beste opplevelsene finnes ganske nært. Man trenger ikke reise til Jotunheimen eller Dovrefjell, Lofoten eller allpene for å får turminner. Bergen har i lang tid blir annsett som «gateway to the fjords and the mountains» og bare 5 minutters gange fra byen ligger det endeløse fjellområder med hytter så langt øye kan se. Dette er underkommunisert.