Med blikk for arbeids- og hverdagsliv

En landskapsfotograf som dokumenterte 1800-tallets bygdeliv på Vestlandet har inspirert fotograf Morten Spaberg i denne ukens Kudos.

44080 6282b original
Foto: Knud Knudsen
44083 1479e original
Foto: Knud Knudsen
44086 14ebe original
Foto: Knud Knudsen
44158 7d8bf original
Foto: Nigel Shafran, fra Ruthbook
44164 fdbc6 original
Bokomslaget til Edited Photographs 1992-2004

Morten Spaberg

(på bildet til venstre) er fotograf, utdannet i England. Han jobber i dag som fotograf, engelsklærer i 9. på Østre Slidre Ungdomsskule i Valdres, og er student ved Universitet i Oslo.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Fotografen Knud Knudsens (1832-1915) landskaper fra 1800-tallet er kanskje noe av det ypperste fra norsk fotografi. Knud Knudsen var i utgangspunktet en fruktdyrker fra Odda som etter noen dårlige fruktsesonger skaffet seg levebrød som fotograf og åpnet atelier i Bergen. På midten av 1800-tallet var turismen økende i Norge og det var her Knudsen hadde et marked med sine prospektkort. Motivene var landskap, dokumentasjon av arbeids- og folkeliv primært fra vestlandet. Billedstilen til Knudsen er nøktern og naturalistisk, men denne stilen måtte vike for en senere mer bydende og kommersiell estetikk. Bildene står seg ekstremt godt og jeg tror de fortsatt vil tåle tidens tann. Kudos!

To concern yourself with art, the subject is lost. To concern yourself with the subject, the art is found.

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandskt arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– En fotograf som har vært viktig for meg siden jeg først oppdaget ham i 2004 er den britiske fotografen Nigel Shafran (1964). Shafran startet, tror jeg, som motefotograf(!), men kom seg vel etter hvert ut av det og begynte fra scratch igjen som redaksjonell fotograf i London med flere egenpubliserte bøker på si. Shafran er nå representert av agenten MAP Ltd. og jobber for store kommersielle aktører. Et kjennetegn ved kommersiell fotografi i dag er at det ikke bærer noe kjennetegn fra fotografen. Mye fotografi bærer heller preg av at fotografen er en teknisk operatør på samme måte som en trykker eller trikkefører. Shafran synes å ha skapt seg en nisje der oppdragsgiverne i særlig grad er ute etter hans særegne blikk, forklarer Spaberg.

– Et kommersielt arbeide av Shafran som er verdt å nevne i kommersiell sammenheng er for det tyske møbelselskapet VITRA. Men det jeg spesielt vil trekke frem er boken «Edited Photographs 1992-2004». Denne boken blir jeg ikke ferdig med. Bildene har et såkalt «domestic» tema der mange er ganske uopplagte fotomotiver. Eksempelvis en serie av oppvask med undertekst som referer til måltidet som er spist.


– En annen serie er med bilder av kona på telefonen eller interiører fra bruktbutikker eller hans rotete hjem. Interiørene står i særlig sterk kontrast til floraen av interiørbilder vi finner i magasiner, aviser og tumblr. Shafrans bilder kunne kanskje betegnes som «non-subject», men uttrykket har noe mer og dypere enn dette. Billedspråket er subtilt og intelligent og peker mot det Shafran kaller å akseptere hvordan ting er. Shafran selv sier «To concern yourself with art, the subject is lost. To concern yourself with the subject, the art is found.»


– De fleste bildene er tatt, og bærer preg av å være tatt med analogt storformatkamera. Jeg vil si dette ikke bare fordrer enn annen og mer langsom og reflekterende måte å fotografere på, men også en annen måte å se på. Dette synes jeg er fint, nå som vi er blitt vant med tumblrscroll og har fått oppmerksomhet på linje med mus. Kudos!



Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Jeg vil gjerne gi stafettpinnen videre til illustratør og multikunstner Espen Friberg. Espen er en veldig hyggelig og usedvanlig fantasifull person med masse positivt overskudd og rare interesser.