En renessanse for messing og kortreiste truser

Kudos-stafettpinnen har landet hos daglig leder i Dinamo Design, Axel Hartvig-Larsen.

41614 45d38 original

Axel Hartvig-Larsen. Foto: Dinamo

Axel Hartvig-Larsen (bildet) er daglig leder og kreativ strateg i Dinamo Design, som han var med å starte i 2001. Dinamo Design er i dag et multi-disiplinært designbyrå med 23 designere, strateger og prosjektledere.

Fortell om et internasjonalt arbeid som har inspirert deg?

– Jeg har alltid hatt sansen for britisk skaperevne, selv om produktkvaliteten gjennom tidene vel har vært så som så. Da jeg kom over historien bak det engelske undertøysbrandet Kinky Knickers, ble jeg glad og fascinert av visjonen og tankegodset som gjorde denne snu-operasjonen mulig, blant annet gjennom design.

– Britisk industri sliter, produsenter av varer klarer ikke holde tritt med Asia. I Middleton, utenfor Manchester har familiebedriften Headen & Quarmby produsert tøy siden 1935, men for åtte år siden var det slutt. Arbeidsløshet og frustrasjon preget et helt lokalsamfunn.


– Den engelske retail-ekspertgen Mary Portas så muligheter for å snu denne trenden gjennom å se på hvordan få folk i arbeid igjen og produsere konkurransedyktig kvalitetstøy til det Britiske folk. «Vi mistet noe på veien», sier Portas, «vi mistet menneskene og de mistet tilhørighet.»

Den nye industrielle revolusjon handler nettopp om å designe og produsere lokalt av høy kvalitet, og få folks og regioners stolthet og identitet tilbake, samt bidra til innovasjon-tenkning og samfunnsøkonomi.

– Portas ansatte åtte lærlinger i alderen 20-35 og benyttet seg av eldre eksperter på søm fra lokalmiljøet. Hun fikk også igang Nottinghams siste blondefabrikk og engasjerte designere til trusene.

Mary Portas fikk solgt inn produktene til blant andre Liberty’s i London. Trusene koster omtrent 100 kroner og etterspørselen er stor. Den britiske regjeringen har støttet med initiativet «Buy British» og det Britiske folks holdninger er i endring. Den nye industrielle revolusjon handler nettopp om å designe og produsere lokalt av høy kvalitet, og få folks og regioners stolthet og identitet tilbake, samt bidra til innovasjon-tenkning og samfunnsøkonomi. Filosofien til Portas og hennes prosjekt er så avgjort aktuell her hos oss i nord.

Nye formuttrykk på klassiske produkter

Hartvig-Larsen ønsker også trekke fram en bedrift hos broderfolket, svenske Skultuna Messingbruk fra 1607.

Skultuna Messingbruk har fått en renessanse gjennom å invitere sterke designere, blant annet Claesson Koivisto Rune og Thomas Sandell til å skape nye formuttrykk i en fin kontrast til de klassiske produktene og til helt nye målgrupper. Skultuna er en stor turistattraksjon med over 150.000 besøkende hvert år (på bildet under: Pierre Forsell messinglysestaker for Skultuna Sweden).

Pierre Forsell messinglysestaker/Skultuna Sweden.

Design av miljøer og byrom

Fortell om et norskprodusert arbeid du er fascinert av.

– I en periode har jeg jobbet med Rainer og Ragnhild i landskapsarkitektene Dronninga Landskap og liker måten de tenker design av miljøer og byrom på. Det er spennede å lære hvordan slik design oppleves og påvirker våre liv. De har utviklet planen og designen av de grønne avenyene i Bjørvika.

– Spesifikt liker jeg godt beskrivelsen av Dronning Eufemias gate: «Norges største gateplanting med en palett av 600 gatetrær fordelt på 100 sorter og arter plantes i lunder for å reflektere det 21. århundres mangfold. Sortsvalget tilfredsstiller de strenge kravene til moderne gatetrær under Oslos forhold og klima. Gatetrærne etiketteres og ordnes som en «geografisk vandring» fra Øst-Asia til Vest-Amerika på Dronning Eufemias nordre fortau. Trikken plasseres assymetrisk, men sentralt i Dronning Eufemias gate. Trikken vil kjøre på en grønn løper av gras som flankeres av søyleeik. Klipte bøkebord danner et sikkerhetsmessig og grønt element mellom trikketraseen og kjørebanen. Klatreroser på slanke stativer skal minne om praktufoldelsen til kroninga av det store kongeparet Haakon V og Dronninga Eufemia i 1299.»

– Gleder meg til å vandre og oppdage ukjente tresorter i vårt nærmiljø!

Hvor går stafettpinnen denne gangen?

– Jeg ønsker å høre litt fra samarbeidspartner Robin Snasen Rengård. Han har en forbilledlig evne til å skape elegant tydelighet av kaos. Morn Snasen!