Eksistensiell reise i skogen
Selv de største skatter kan kjøpes for en billig penge, hvis du er heldig. Espen Holtestaul fant sin favorittbok i tikronerskurven på Damms Antikvariat.
Espen Holtestaul
, født 1965, cand.philol, Universitetet i Oslo. Har jobbet i Solum Forlag. Var med på å grunnlegge No Comprendo Press i 1992, som han i dag driver sammen med Cis-Doris Andreassen.
Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.
Gunnar Larsen: «Week-end i Evigheten». (Gyldendal 1934)
Denne boka fant jeg i tikronerskurven på Damms Antikvariat rundt 1990. «Week-end i Evigheten» fra 1934 er en kort, poetisk, drømmeaktig roman av Dagbladet-mann/forfatter Gunnar Larsen, en av 30-tallets markante norske kulturpersonligheter, både som journalist, forfatter og oversetter. De fleste kjenner til at han kanskje var aller først ute med dokumentarromanen som ny genre, med «To mistenkelige personer». Den ble filmatisert av Tancred Ibsen, men filmen ble forbudt, og ble først for noen år siden tilgjengelig for publikum. Men «Week-end i evigheten» er en ganske annen type bok. Det er midtsommer i Oslo, og en kontorsjef skal på hytta etter endt arbeidsuke. Inspirert av datidens psykoanalytiske strømninger handler det om en eksistensiell reise, der han i et merkelig drømmeaktig Nordmarka kommer til en klarhet hos seg selv. Larsen var ekspert på å beskrive sommeren i Oslo. Det ser man i denne boken også.
Jeg synes dette omslaget av Fredrik Matheson er bortimot perfekt, jeg forbinder opplevelsen av romanen like mye med omslaget som med teksten. 30-tallets trykketekniske muligheter og begrensninger er mesterlig utnyttet. Fargeillustrasjonen er nesten som et lite silketrykk, og materialvalget er av en type som trist nok ikke prioriteres lenger i produksjonen av romaner i Norge. 80 år etterpå er papiret helt i orden. Av bøkene jeg eier er denne en av dem jeg setter aller høyest, jeg tar den ofte fram for å kikke på, få inspirasjon, og noen ganger lese!
Nevn et inspirerende internasjonalt arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.
Jerry Moriarty
: «Jack Survives» (A Raw One Shot, 1984, Buenaventura Press, 2009)
Som forlegger er jeg tilhenger av at innholdet, eller kunsten om du vil, skal bestemme formatet, utførelsen og designet. Jerry Moriartys mesterverk «Jack Survives» er en inspirasjon i så måte. «Jack Survives» ble først trykt som episoder i legendariske RAW Magazine, Art Spiegelman og Francoise Moulys overveldende innflytelsesrike antologi/tidsskrift som kom med første nummer i 1980. Spiegelman og Mouly ble kjent for å drive trykkeriene til vanvidd. RAW må være den beste tegneserieantologien gjennom tidene, og de store utgavene fra første «Volume» er da også dyre samleobjekter i dag.
David Bowie hadde «Raw» med i sin liste over 100 bøker man må lese for litt siden. Som egen bok, eller album, kom «Jack Survives» som et Raw One Shot i 1984 (One Shot er enkelthistorier i Raw-serien). Med cellofan-smussomslag der den svarte teksten og og streken er trykt, over en firefargers perm (uten svartfargen, altså). Ganske fikst. Tegneserien handler om hverdagslige episoder med en litt sur og bitter eldre mann, Jack (basert på Moriartys far), som sliter med å finne seg helt til rette i det moderne samfunnet. Svært morsomt. Entusiasten Alvin Buenaventura ga den så ut i luksusutgave i 2009. Buenaventura Press holdt en fullstendig kompromissløs profil med sine utgivelser, også denne. De gikk dessverre konkurs for et par år siden. Men bøkene er der til stor inspirasjon, slik nummerene av Raw er det også.
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
Jørn H. Sværen fordi jeg synes han har gjort mye fint, han har drevet H-press og England forlag og gitt ut mange small-press-bøker. I tillegg er han poet og gjendikter og er med i bandet Ulver.
Ulver. Jørn H. Sværen helt til høyre i bildet. Foto: Ingrid Aas.
På grunn av private årsaker kan ikke Jørn ta stafettpinnen videre, men han sender den direkte til Kristin Bøyesen.
– Jeg vil gjerne benytte anledningen til å løfte frem videokunstner Kristin Bøyesen. Hun har laget alt filmmateriale til Ulvers konserter, i tillegg til en rekke større og mindre produksjoner gjennom mange år. Hun er likevel et ubeskrevet blad i Norge, etter mange år i utlendighet, og fortjener all den oppmerksomhet hun kan få.