Ankerfestet i tekst og tekstil
Påtroppende nettredaktør og seniorrådgiver på Nasjonalbiblioteket, Thea Urdal, snakker om arbeid hun finner inspirerende i ukens Kudos.
BIO
Thea Urdal, designer og journalist. BA i produktdesign i tekstil fra OsloMet, MA i grafisk design fra Kunsthøgskolen i Oslo. Jobbet for blant annet D2 og Monocle i London. Driver Tubu, et non-profit-prosjekt med fokus på inkluderende design og digital strikk. Påtroppende nettredaktør og seniorrådgiver på Nasjonalbiblioteket.
– Eirunn, du er så god og snill, takk for kudos!
– Jeg jobber som journalist og designer og er blant annet opptatt å formidle de historiene som ofte går tapt — i en verden som beveger seg raskere for hver dag, og hvor algoritmer og KI styrer mye av informasjonsflyten vi får med oss. Arbeidet mitt dreier seg rundt såkalt alternativ historiefortelling, ankerfestet i tekst og tekstil. Tekst og tekstil er for øvrig ord som er etymologisk knyttet sammen via latinske «textus» som betyr «vevd materiale, struktur og rammeverk». Det har jeg alltid synes har vært litt fiffig. Jeg liker å designe systemer og synes det meste henger sammen.
–Jeg ser flere har gått litt rogue på spørsmålene i denne spalten og tar meg friheten til å gjøre det samme. Begynner dermed med å anbefale noen dyktige utøvere som jobber i det noe mer utforskende design- og kunstfeltet.
– Jeg er kanskje litt farget av min egen bakgrunn, men finner helt naturlige krysningspunkter mellom grafisk design og tekstil — og da spesielt innenfor vev og strikk.
– Damien Ajavon er en ufattelig dyktig tekstilkunstner som jobber med vev, strikk (analogt og digitalt), samt et knippe varierte eldre håndverksteknikker. Det er poetisk arbeid som gjør meg glad, helt innerst inne.
– ByBorre er et Amsterdam-basert design- og teknologistudio som jobber med lokal tekstilproduksjon og økosystemtankegang. De fikk oppdatert nettsidene sine i fjor med hjelp fra Bakken og Bæck, og viser med Create™️ hvordan man kan jobbe frem alternative tekstilløsninger — med en veldig brukervennlig inngang.
– Formafantasma er et forskningsbasert studio basert i Rotterdam og Milano som har gjort veldig mye spennende, blant annet utstillingsdesignet til The Milk of Dreams (Venezia-biennalen i 2022). Her var for øvrig den grafiske profilen og katalogarbeidet gjort av A Practice for Everyday Life både mystisk og magisk.
– Denne uken åpner Formafantasma utstillingen Oltre Terra. Historier om ull. på Nasjonalmuseet. Her undersøker de ull som materiale og medium og vever sammen ullproduksjonens historie og økologi. I en økologisk krise som nå synes jeg det er viktig å tenke pragmatisk på fremtidens materialer og jeg tror ull vil spille en veldig viktig rolle (det er også hovedmateriale i klærne jeg selv produserer). Jeg er glad for at Nasjonalmuseet ønsker å sette fokus på dette.
Det er jo ikke revolusjonerende lenger i nettsideutvikling, men jeg synes Formafantasma har en delikat tilnærming til CO2-besparende løsninger og digital bærekraft på nettsiden sin — som de har utviklet med Studio Blanco.
– Synes Kunsthall Trondheim leverte et sterkt program i fjor. Det inneholdt blant annet Unweaving the Binary Code: Hanna Ryggen Triennale 2022 og Metahavens Capture. Jeg fikk ikke sett noen av dem fysisk, men på grunn av gode nettsider signert Yokoland (Thomas, Aslak og Alejandro!) og publikasjoner av NODE følte jeg meg veldig inkludert.
– Nytelse og friksjon er to elementer jeg tenker mye på, både når jeg skriver og designer. Jeg liker at det lugger litt, for det er mye som kan bli glatt og polert i design — men jeg liker jo også vakre ting. Balanse er viktig.
– Derfor er jeg stor tilhenger av Earth Logic-prosjektet til designforskerne Mathilda Tham og Kate Fletcher. Her problematiserer de kapitalismens vekstlogikk og ønsker å fremme Earth Logic — en holistisk tankegang som setter planeten og alle dens beboere i fokus, i sterk opposisjon til tradisjonell human-centered design. I tillegg til den opprinnelige Earth Logic Fashion Action Research Plan har de også sluppet Earth Logic Gardening: A practical guide to growing ecological, social, cultural and economic change, designet av Hanna Bergman, med illustrasjoner av Karishma Chugani Nankani. Eksemplarisk systemdesign.
– Jeg er glad i research og kanskje litt over gjennomsnittet opptatt av biblioteker og arkiver — og gjorde også masteroppgaven min på Kunsthøgskolen om dette temaet. Jeg gleder meg derfor veldig til å starte i jobben som redaktør på Nasjonalbiblioteket og ønsker alle velkommen til oss for å dypdykke i arkivene i tiden fremover.
– Public Domain Review er nevnt tidligere her, med god grunn. Kunnskapsdeling er helt vitalt for at vi skal bevege oss i samme retning i tiden fremover. Følgelig liker jeg politiske design- og journalistikkprosjekter med noe mer spiss og brodd. Vil derfor trekke frem en godtepose som inneholder Futuress, Depatriarchise Design, Feminist Curricula, Atmos, Mold, Critical Media Lab Basel, samt skrivende designere/pedagoger som Dana Abdulla og Benedetta Crippa.
https://publicdomainreview.org/
https://depatriarchisedesign.com/
– Om det er en fanesak jeg ønsker å fremme så er det alternative designkooperativer for de designerne som ikke føler seg helt hjemme i den kommersielle byråverdenen. Det har jeg alltid slitt litt med selv. Sånn sett blir jeg veldig inspirert av initiativer som Brave New Alps, blant annet drevet av forsker og designer Bianca Elzenbaumer. Brave New Alps jobber med co-design, økososial design og brukermedvirkning i Vallagarina-distriktet, nord i Italia. Jeg synes blant annet Precarity Pilot er en kjemperessurs for designere, som ofte jobber med veldig ustadige arbeidsforhold.
– Fremtiden formes av unge, dyktige utøvere. Herman Brede Enkerud er en topp, sympatisk fyr med stort hjerte og nydelig strek; Neslihan Ramzi er grafisk designer, illustratør, og medgrunnlegger av Assata, et aktivistisk bibliotek som for tiden holder til på Kunsthall Oslo; og ikke minst Søstra100, en duo som jobber i krysningsfeltet design/arkitektur/kunst. Veldig spent på den såkalte Omsorgsbua de bygger, med fokus på reparasjon og ivaretakelse, samt arbeidet deres til Reparasjonsfestivalen i Stavanger i juni.
Hvem vil du gi stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– Jeg kjenner ikke Zarina Saidova personlig, men det har vært umulig å ikke la seg påvirke av saken hennes. Hun er en utrolig dyktig formgiver som har preget designmiljøet i mange år og det er helt absurd at hun nå risikerer utkastelse fra Norge. Det er så flott å se hvordan så mange har samlet seg rundt Zarina, laget Spleis og slagkraftig grafisk materiell, og egentlig bare gjort det som man burde gjøre, alltid.
– Så jeg vil gjerne gi Kudos videre til Zarina. Hun leverte akkurat eksamensoppgaven sin på Kunsthøgskolen og jeg er nysgjerrig på hva hun har arbeidet med der — og hvilke andre tanker som opptar henne. Jeg er veldig takknemlig for at hun har lyst til å dele litt med oss i en så spesiell tid som nå.
