– Slikt ble det rabalder av
Som ung kreatør på 80-tallet så AD Jonny Johannesen opp til de som turte å utfordre. Se hvilke arbeid han fremsnakker i ukas Kudos.
Jonny Johannesen er AD i Kikkut. Han har erfaring fra Goodwill, Young & Rubicam, TBWA, September, Boks Oslo, Agendum og Kikkut.
– Stor takk til Trond Vestengen for utfordringen.
Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.
– Jeg kom inn i reklamebransjen på midten av 80-tallet, og som ung spirrevipp så jeg veldig opp til folk som hadde guts til å få ting som ga dårlig nattesøvn på trykk.
– Så jeg har valgt meg ut en annonse laget av Nordskar & Thorkildsen, fra nettopp 80-tallet. I dag hvor vi er omgitt av sex og nakne mennesker i alle flater, trekker vi nok på skuldrene av denne annonsen.
– Budskapet i annonsen er uskyldig nok, pensjonsforsikring. Men hva med bildet? Er det en nattaklem, eller er det sånn at bildet faktisk viser pensjonister som har sex? Slikt ble det rabalder av i Norge på 80-tallet. Gamlinger som har sex - sånt vil vi ha oss frabedt, hylte folk. Resultatet ble voldsom mediaomtale og oppslag i pressen, og mange aviser nektet å trykke annonsen. Sånn var det den gang. Kudos til byrå og kunde fordi de hadde baller til å utfordre.
(Annonsen ligger også i mediespilleren)
Nevn et inspirerende internasjonalt arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.
– I dag skal all reklame gi noe av verdi tilbake til publikum. Som en takk for oppmerksomheten. Og disse gamle Levis-filmene fra BBH (London) ga også verdi tilbake. Underholdningsverdi. I mitt hode er dette langfilmer laget på et drøyt minutt. Elsker dem.
Michel Gondry/Levi’s - Drugstore (1995)
– Null dialog, retro svart hvitt, og elektronica fra norske Biosphere. Reklamefilm som aldri ble sendt i Nord-Amerika på grunn av det antydende innholdet om kjøp av kondomer.
Vaughan & Anthea/Levi’s - Creek (1994)
– BBH’s filmer forvandlet bildet av Levis som gammeldags og ucoolt, til markedsleder. Creek tok Levis tilbake til sine røtter i 1850-årenenes Amerika.
– Våpen er noe dritt. Og det er altfor mange av dem i verden. Svenske Åkestam Holst har løsningen. Aner ikke hvor vellykket dette var, men en fabelaktig tanke. (Anbefaler sterkt boken En blodig reise gjennom en væpnet verden/Iain Overton).
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– For å veie opp alt det gamle jeg kom med her, sender jeg stafettpinnen videre til Lise Dragland i Something Good. Jeg er helt sikker på at hun vil komme med brand new shit.
