Den skandinaviske bølgen
Kjetil Try tar oss med tilbake til den gang enkle, rare og humoristiske idéer fra Skandinavia ble et eget reklamebegrep i internasjonal sammenheng.
Kjetil Dyrendahl Try. Grunnla byrået TRY i 1998, der han er administrerende direktør og deleier. Utdannet tekstforfatter, og med jevne mellomrom gir han ut skjønnlitteratur.
– På 80- og et stykke ut på 90-tallet var skandinavisk reklamefilm et begrep internasjonalt, hvert fall i vår egen bransje. Jeg satt i film-juryen (det var bare film som gjaldt den gangen) i Cannes 92, og Norge/Sverige forsynte seg nok en gang grovt av premiebordet. Nesten alle filmene som ble belønnet med løver var enkle, rare, humoristiske ideer med modeller som så ut som alt annet enn nettopp det. Og bak sto som regel to menn. For Sverige, Roy Andersson og for Norge, Johan Gulbranson. Begge har forøvrig fått hver sin filmgalla oppkalt etter seg, Roy Gallaen i Sverige og Gullbranson i Norge. Konkurranser hvor det er produksjonskvalitet og filmhåndverk som står i sentrum.
– Det var Roy Andersson som var pioneren bak den skandinaviske bølgen, Johan kastet seg på, og er til dags dato den nordmannen som har vunnet desidert flest filmløver i Cannes, minst 20. (Han tar fremdeles enkelte regioppdrag i utlandet selv om han har passert 70.)
– Braathens-filmen til Johan Gulbranson, «Naked lunch» er en av verdens ti mest premierte reklamefilmer på 90-tallet. [Se filmen i mediespilleren.]
– Roy Andersson er som sikkert mange vet også en prisbelønnet spillefilmregissør og hentet hjem Juryens Spesialpris fra Cannes for filmen «Sånger från andra våningen» i 2000. Jeg liker ham likevel best i de korte formatene. De fleste filmene er gjort med fast kamera i én tagning. Likevel måtte annonsørene grave dypt i lommene for å få en Roy Andersson-produksjon. Ikke minst fordi han ofte skjøt den samme scenen 70-80 ganger før han var fornøyd.
– Her er noen typiske Roy Andersson-produksjoner for Arla:
– Anorak og Rikstoto har laget en smart kampanje på temaet: Du trenger ikke ha peiling på hest for å spille. Her tar de noen av de samme grepene som den gamle, svenske mester, bruker amatører i enkle, tydelig iscenesatte tablåer med morsomme, relevante poenger. Klokt tenkt, fint utført. Kudos.
Kjør film:
Hvem vil du sendte stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– Siden stafettpinnen endelig har kommet dit den hører hjemme, hos byrålederne, sender jeg den videre til Haakon Dahl i Kitchen med håp og tro på dyptpløyende analyser av glitrende reklame.
