Du Er Her No

Ukens kudos har tatt veien over atlanteren, til New York og fotograf Johannes W. Berg. Han forteller om Eivind Natvigs fotoserie som «har en egen nerve og følsomhet i måten den fanger skjønnheten i dagliglivet og de trauste realitetene.»
Av Redaksjonen, 01.april, 2014
45490 64f03 original
Eivind H. Natvig/MOMENT/INSTITUTE
45493 979fa original
Eivind H. Natvig/MOMENT/INSTITUTE
45496 72a8f original
Eivind H. Natvig/MOMENT/INSTITUTE

Johannes Worsøe Berg er fotograf, selvlært fra Stavanger, bruker mye av tiden sin i USA, der han jobber med egne prosjekter og frilanser for Dagens Næringsliv og D2, sist aktuell med to kollektivutstillinger i New York under Vito Schnabel og David Rimanelli og i Minneapolis ved Walker Art Center, sammen med Bjarne Melgaard. Utstillingene besto av video og foto fra Melgaards liv siden 2010-2013 i USA og Europa, produsert av Worsøe Berg. «9 artists»-utstillingen skal videre til MIT i Boston til sommeren.

En nydelig film, som jeg ikke blir ferdig med å tenke på og leve meg inn i.

Fortell om en norskprodusert jobb du er glad i.

– Eivind Natvigs, «Du Er Her No», en serie publisert i Syn og Segn, der Eivind fotograferer et realistisk Norge, som ikke handler om den ene ekstreme virkeligheten eller sensasjonen, men det som for mange er usynlig og vi ikke legger merke til. Det er en antropologisk studie av tiden som er nå, han har en nerve og en sensibilitet/følsomhet som treffer meg mitt i brystet.

«Du er her no» publiseres internasjonalt senere i år under tittelen «You Are Here Now» hos forlaget Tartaruga.

Nevn et inspirerende internasjonalt eller utenlandskt arbeid du gjerne skulle ha lagd selv.

– Spike Jonze-filmen «Her». En nydelig film, som jeg ikke blir ferdig med å tenke på og leve meg inn i. Spike Jonzes retrofuturistisk estetikk er gjennomført til fingertuppene. De har gjenskapt LA med kollektivtransport som fungerer og en uendelig skyline, som får meg til å tenke på Le Courbussier byplan for Paris, på tross av alt det følelsesmessige melankolien og beskrivelse av ensomhet, gir den meg et håp on en flott bytvikling og en interessant mote. Produksjonsdesigneren K.K Barret har virkelig laget et tidløst uttrykk i filmen.


Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?

– Jeg vil sende den videre til Snorre Seim, en dyktig grafisk designer som har et øye og en evne til å skjønne tiden vi er i og hva som kommer. Han har og en av de beste DJ-ene. Hver gang vi møtes forteller han meg om noe jeg aldri har hørt om før som jeg bør sjekke ut, enten det er musikk, design eller kunst.