– Tusen takk – det var ubehagelig!
Ukens Kudos med regissør Liv Mari Ulla Mortensen i Pravda.
Bio min Bio
Liv Mari Ulla Mortensen er regissør for Pravda. Jeg har utdannelse fra Westerdals og Den Norske Filmskolen, og jeg har lært minst like mye av at jeg en gang hadde en krystallklar drøm om å bli skuespiller. Helt rett at det ble regi i stedet. Jeg har vært serieskaper og regi for TV2-serien «Etter lørdag», og nerder for tida på perspektiver, og på å lage perfekte potetnudler!
– Oi oi, spennende utfordring, og vanskelig å velge.. Takk for stafettpinnen og ranten på Dagslysfesten, Robin. Sjekk ut fonten på Von Trier-referansen!
Fortell om én eller flere norskproduserte jobber du er glad i
– Jeg synes ofte det uvørne er mer spennede enn det polerte. I tillegg er jeg veldig opptatt av energi og rytme, så jeg synes Kenneth Karlstads Franzefossreklame x Per Høj er veldig elegant utført. Jeg gleder meg over at fotoet har en deilig skittenestetikk, at bruken av pauser i lyddesignet er så effektfull. Og ikke minst at den er så godt klippa av Kenneth selv. Skulle likt å se referansene!
– The Land of The Unfree laget av Anorak, i regi av Nicolina Knapp. Jeg synes den treffer så godt, og er så smakfull. Hvor enkle situasjonene er, stemningen, fargene, lysbruken og spillet.
– Men fra noe alvorlig fra Amnesty til noe alvorlig fra Amnesty gjort morsomt og med snert av Anorak og Qvisten. Elsker utrykket «å prinse». God parodi, og det er befriende å kunne le av den!
– Denne kampanjen traff som et sug i magen en morgen på vei til jobb under pandemien. Godt gjort av kreatøren Sollin Sæle og co å lage et dystopisk frampek med kun hjemmelagede tekstplakater, og som til og med gjorde stuntet utenom jobb! Tusen takk - det var ubehagelig!
Nevn et eller flere inspirerende internasjonalt/utenlandsk arbeid du gjerne skulle ha lagd selv
– Det ble en klassiker. En gang for lenge siden på Westerdals åpna Mr Wind noen hjernekammere for forståelsen av hva reklame kan være. Så trist og fin, og så enkel.
– Denne kampanjen for Leger uten grenser hadde jeg elsket å lage. De får ringe meg når Marcus Ibanez går lei! Tilbake til stillhet, rytme, men også med klikk denne gangen. Den er bare så stemningsfullt skutt og enkelt fortalt. God både med og uten payoffen, og blir rikere når man ser den flere ganger. Får meg til å føle at det gjør en forskjell å bry seg.
– Og så får jeg vel gå ut med et smell. Lars Von Trier er en stor inspirasjon. Plakatteaserene til Nymphomaniac var et resultat av at Lars Von Trier ga seg selv munnkurv etter Hitler-kontroversen hans i Cannes i 2011. Han ba om en kampanje som kunne snakke for filmen, uten å si et ord. Og dette snakker jo selvfølgelig for seg selv!
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– Min stafettpinne går til fotograf Runar Sørheim, enkelt og greit fordi han inspirerer huet mitt mest i denne galskapens bransje. Vi er like opptatt av at psykologien speiler formspråket, og han har alltid de beste referansene.
