En musikalsk kjepphest
Produsent og rådgiver i musikkbyrået Ohlogy, Goran Obad, er naturligvis svært opptatt av musikkens rolle i reklame, og i ukens Kudos har han plukket ut noen jobber som utmerker seg på nettopp det.
BIO
Goran Obad er partner, produsent og rådgiver i Ohlogy, et musikkbyrå som jobber med musikk for varemerker, film og tv. Har jobbet tett på den norske reklamebransjen i 15 år, og er over gjennomsnittet opptatt av at musikkens rolle og funksjon er avklart, tilrettelagt, og NAILET. Utover det, ganske hyggelig.
– Tusen takk for oppmerksomheten Emil og Anette. Som vanlig er jeg litt usikker på hvor mange ironilag dere opererer med når dere snakker om meg, men som vanlig ignorerer jeg tankekjøret, tar stafettpinnen og spurter videre.
Fortell om en eller flere norskproduserte jobber du er glad i
– Det finnes veldig mange fine arbeider her hjemme. Det er noe med at vi er små og vevd sammen og mer uformelle i prosessen enn mange andre steder, som åpner opp for at øvelsene veves sammen på en annen, og ofte på en artig måte. Mye her har vi vært involvert i, men det er egentlig litt på siden og ikke alltid så relevant for poenget, så jeg bare kjører på jeg.
– Skulle veldig gjerne si vi valgte denne låta, men det var det luringen Lars Kristian som gjorde. Helt herlig god stemning, sykt fet låt også.
– Og dette er jo bare utrolig fint og på merket på alle måter, da? Føler meg sett.
(– En musikalsk kjepphest her er at jeg opplever vi ofte har litt trang persepsjon på hva «norsk musikk» kan være og gjøre. Her er teksten norsk, men tonen i låten likevel ganske Disney. Shoutout til Arne Bendiksen og alt og alle som kom med ham <3)
– Alltid modige Redd Barna som aldri viker fra det jævlige i det de snakker om, og briljante Thea Hvistendal i Einar Film som gir det rom og fokus så det stikker langt ned i magen.
– Vet ikke om det sømmer seg av meg å kommentere denne, men jeg syns den er visuelt og musikalsk nyyydelig.
– Og apropos audiovisuelt håndverk, dette er også lekkert og sonisk spennende og originalt og lekent og gøy. Av Anorak og Animasjonsdepartementet for Battery.
Nevn et eller flere inspirerende utenlandske arbeid du gjerne skulle ha laget selv
– Så er det de internasjonale. Fytti katta, jeg skulle gjerne ha jobbet på denne.
– Når noen sier at «å covre en låt - det er litt gjort?» da kjenner jeg at jeg blir rasende. Å covre en låt er ikke ideen - hvordan vi covrer den, og hvorfor vi covrer den sånn, og hva det kan gi som er nytt, mens man ivaretar noe ikonisk, det er ideen. Den vakreste og mest emosjonelle musikkbruken vi har hørt på lenge.
– Føles som om vi noen ganger glemmer å stole på estetikk. Og som om vi ofte overlesser en ide og et prosjekt med lag og kvaliteter, for å inngå kompromiss og balansere og mister estetikk, og renhet. Vel, her er et brilijant eksempel på noe superkonsist, dritvakkert og minimalistisk som beviser filmens poeng - driven by craft - på en utrolig sterk måte.
– Ok, innser at jeg kanskje er litt på mørke emo feely siden her oppe, så la oss varme det opp litt.
– Se på denne da! Dette syns jeg er en brillijant øvelse i å flette inn låtas gjenkjenning inn i filmens univers. Man skjønner umiddelbart hvilken låt det er, men likevel er det så mange lag igjen i fortellingen. Et herlig bevis på det vi ofte forkynner, man må ikke velge mellom igjenkjenning og store låter, og dramaturgi og stor historiefortelling. Men det krever at man vever sammen ide, gjennomføring og arrangement på en måte som er gjennomtenkt og lekt med. Sånn kan det bli når ide, låt, arrangement, storyboard og regi får leke sammen. Side point - en julekampanje behøver ikke bruke en julelåt for å gi julestemning.
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
– Så vil jeg gjerne sende stafettpinnen videre til gamle venner Ida Thurmann-Moe og Andreas Grødtlien i Tangrystan, en siamesisk regiduo som ofte svarer på egne spørsmål i diskusjonen seg i mellom og er helt herlige å jobbe med. Håper de svarer i sin vante to-som-diskuterer-form.
